Avansert søk

1655 treff

Bokmålsordboka 1623 oppslagsord

forskjell

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og skjell (2

Betydning og bruk

  1. det at to eller flere ting eller forhold har ulike egenskaper;
    Eksempel
    • en viktig forskjell;
    • det er stor forskjell på å tenke noe og å si noe;
    • vite forskjell på ditt og mitt;
    • det er forskjell på folk;
    • jeg kan ikke se forskjell på dem
  2. det som skiller to eller flere ting fra hverandre
    Eksempel
    • forskjellen på lagene var evnen til å skåre mål;
    • frisyren er den eneste forskjellen mellom tvillingene
  3. økonomisk ulikhet (1)
    Eksempel
    • økende forskjeller mellom fattige og rike;
    • et land preget av store forskjeller

Faste uttrykk

  • forskjellen på liv og død
    noe som har evne til å redde en fra å dø
    • en refleks kan være forskjellen på liv og død;
    • bilbeltet er ofte forskjellen mellom liv og død
  • gjøre en forskjell
    påvirke noe positivt
    • gjøre en forskjell for hverandre;
    • Norge kan gjøre en forskjell;
    • utgjøre en forskjell i byen
  • gjøre forskjell på
    behandle ulikt
    • gjøre forskjell på barna sine
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv

avnorske

verb

Betydning og bruk

særlig om språket: utrydde norske (2 særdrag i;
til forskjell fra fornorske
Eksempel
  • unionen med Danmark førte til at skriftspråket ble avnorsket

særboer, særbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person i et parforhold som bor for seg selv;
til forskjell fra samboer (1)
Eksempel
  • vi er særboere, men besøker hverandre ofte

timelig

adjektiv

Opphav

norrønt tímaligr

Betydning og bruk

som hører til jorda og den materielle verden;
til forskjell fra åndelig
Eksempel
  • timelige goder;
  • timelig lykke

åndelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Betydning og bruk

  1. som gjelder følelseslivet;
    til forskjell fra legemlig (1), sanselig (1)
    Eksempel
    • være godt utrustet både åndelig og kroppslig
  2. som har med religion å gjøre;
    motsatt verdslig (2)
    Eksempel
    • åndelige sanger;
    • samtale om åndelige ting
  3. som gjelder bruk av intellekt og skaperevne
    Eksempel
    • han har vært i åndelig virksomhet, lest bøker og skrevet dikt

Faste uttrykk

  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon

vrangmaske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

maske (2 som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
jamfør vrang (2);
til forskjell fra rettmaske

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

tappcelle, tappselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

konisk synscelle i netthinnen som gjør at en kan se detaljer og farger;
til forskjell fra stavcelle (1)

Nynorskordboka 32 oppslagsord

forskjell

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; samanheng med skil (1

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire ting eller tilhøve har ulike eigenskapar;
    Døme
    • ein viktig forskjell;
    • vite forskjell på høgre og venstre;
    • det er forskjell på folk;
    • sjå forskjell på syskena
  2. det som skil to eller fleire ting frå kvarandre
    Døme
    • forskjellen på laga var evna til å skåre mål;
    • einaste forskjellen på dei er fargen
  3. økonomisk ulikskap (1)
    Døme
    • aukande forskjellar mellom fattige og rike;
    • landet er prega av store forskjellar

Faste uttrykk

  • forskjellen på liv og død
    noko som har evne til å redde ein frå å døy
    • ein refleks kan vere forskjellen på liv og død;
    • bilbeltet er ofte forskjellen på liv og død
  • gjere ein forskjell
    påverke noko positivt
    • gjere ein forskjell for kvarandre;
    • gjere ein forskjell for klimasaka;
    • Noreg kan gjere ein forskjell
  • gjere forskjell på
    behandle ulikt
    • gjere forskjell på barna sine

eutrof

adjektiv

Opphav

av gresk eutrofos ‘velnærande’, av eu- og trophe ‘ernæring’

Tyding og bruk

  1. om vekstvilkår: næringsrik;
    til forskjell frå oligotrof
  2. om planter: som får god næring, som veks og trivst
    Døme
    • eutrofe planter

tonespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. måte å uttrykkje seg på gjennom musikk;
    musikalsk uttrykksform
    Døme
    • det særeigne tonespråket til komponisten
  2. språk (1) der forskjell i intonasjon i ord gjev forskjell i betydning av ordet
    Døme
    • kinesisk er eit tonespråk med fire ulike tonar

sprik

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av sprikje

Tyding og bruk

  1. opning, sprekk
  2. skilnad, forskjell
    Døme
    • stort sprik i meiningar;
    • spriket mellom liv og lære

soss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ungdom som er snobbete i klesvegen;
    til forskjell frå frikar (2
  2. kortord for sosietet (2)

skilnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skilnaðr ‘åtskiljing’

Tyding og bruk

  1. det at ein ting er annleis enn ein annan;
    Døme
    • det er liten skilnad på dei to tilboda;
    • ikkje sjå skilnad på rett og rangt;
    • skilnaden mellom dei to summane er liten
  2. det å skilje;

Faste uttrykk

  • gjere skilnad på
    handsame ulikt og urettvist
    • han gjorde skilnad på folk
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus

forveksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forveksle;
forbyting, mistak
Døme
  • her må det ha skjedd ei forveksling

Faste uttrykk

  • til forveksling lik
    så lik at ein ikkje kan sjå forskjell
    • dagane er til forveksling like;
    • tradisjonane liknar til forveksling

vesensforskjell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunnleggjande forskjell;
Døme
  • det er ikkje vesensforskjell mellom denne og andre avgifter i miljøpolitikken

parallakse

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘avvik, endring’, av para- og allassein ‘skifte’

Tyding og bruk

forskjell i tilsynelatande posisjon når ein ser ein gjenstand frå to ulike stader, til dømes ved astronomisk observasjon

gjere forskjell på

Tyding og bruk

behandle ulikt;
Sjå: forskjell
Døme
  • gjere forskjell på barna sine