Bokmålsordboka
samboer, sambuer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en samboer | samboeren | samboere | samboerne |
| en sambuer | sambueren | sambuere | sambuerne |
Betydning og bruk
partner som en bor sammen med uten å være gift