Bokmålsordboka
riktig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| riktig | riktig | riktige | riktige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| riktigere | riktigst | riktigste |
Opphav
fra tysk egentlig ‘som følger en rett linje’Betydning og bruk
Eksempel
- rett og riktig;
- alt gikk riktig for seg;
- regnskapet var riktig;
- framgangsmåten var den eneste riktige;
- finne det riktige svaret;
- gå riktig vei;
- svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
Eksempel
- det ble ikke riktig jul i år;
- et riktig uvær