Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
forlike
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘gjøre lik’
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
få til å bli enige
;
forsone
,
ene
(
3
III)
Eksempel
forlike
de stridende parter
brukt som adjektiv
bli forlikte om saken
;
de var venner og vel forlikte
Faste uttrykk
forlike seg
gjøre
forlik
;
slutte fred
;
bli enig
partiene har vanskelig for å forlike seg
;
jeg har forliket meg med situasjonen
Artikkelside
forlike seg
Betydning og bruk
gjøre
forlik
;
slutte fred
;
bli enig
;
Se:
forlike
Eksempel
partiene har vanskelig for å forlike seg
;
jeg har forliket meg med situasjonen
Artikkelside
forsone
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
sone
(
2
II)
Betydning og bruk
bli enige, komme overens
;
forlike
Eksempel
ektefellene ble
forsonet
;
forsones med søsknene sine
brukt som adjektiv:
holde et forsonende innlegg
;
en forsonende samtale
Faste uttrykk
forsone seg med
slå seg til ro med
;
avfinne seg med, akseptere
forsone seg med skjebnen sin
Artikkelside
uforlikt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
forlike
Betydning og bruk
uenig
Eksempel
bli
uforlikt
om noe
uoppgjort
Eksempel
uforlikte
saker
Artikkelside
forlik
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
fårˋlik
eller
fårliˊk
Opphav
fra
lavtysk
;
av
forlike
Betydning og bruk
forsoning
(1)
,
kompromiss
,
enighet
Eksempel
slutte
forlik
;
inngå
forlik
;
møtet endte i forlik
Artikkelside
forene
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
ene
(
3
III)
Betydning og bruk
slå sammen
Eksempel
forene
kreftene sine
brukt som
adjektiv
med forente anstrengelser
;
en forenende kraft
kombinere
Eksempel
forene
det nyttige med det behagelige
;
gudstro og ateisme lar seg ikke
forene
gjøre enig
;
forlike
Eksempel
forene
de stridende partene
brukt som
adjektiv
De forente nasjoner (FN)
Artikkelside
samd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
semje
‘forlike’
;
jamfør
semjast
‘bli enige’
Betydning og bruk
som har samme mening
;
enig
Eksempel
bli
samde
om noe
Artikkelside
mediere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘være i midten’
Betydning og bruk
forlike
,
mekle
Eksempel
kunsten kan mediere mellom vitenskap og religion
formidle
(2)
Eksempel
mediere en livshistorie
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
forlike
forlika
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjere lik’
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
få til å bli samde
;
forsone
,
semje
(
2
II)
Døme
forlike partane
brukt som adjektiv
dei er vener og vel forlikte
Faste uttrykk
forlike seg
gjere
forlik
;
slutte fred
;
bli samd
han greier ikkje å forlike seg med familien
;
etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg
Artikkelside
semje
2
II
semja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
semja
Tyding og bruk
få til å samsvare
;
forlike
,
sameine
Døme
ho samde dei i hop att
måte
(
3
III
, 1)
i hop
;
måte til
Faste uttrykk
semje seg
venje seg til å leve saman
Artikkelside
forsone
forsona
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
sone
(
2
II)
Tyding og bruk
bli samde, kome overeins
;
semje
(
2
II
, 1)
,
forlike
brukt som adjektiv:
halde eit forsonande innlegg
;
ei forsonande samtale
Faste uttrykk
forsone seg med
slå seg til ro med
;
finne seg i, akseptere
forsone seg med lagnaden
Artikkelside
uforlikt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
forlike
Tyding og bruk
usamd
Døme
bli uforlikte om noko
uoppgjord
Døme
uforlikte saker
Artikkelside
sone
2
II
sona
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
sone
‘vederlag’
Tyding og bruk
gjere bot for
;
bøte for
Døme
sone syndene sine
bli straffa
;
unngjelde
Døme
sone for det andre har gjort
;
sone ein dom på fem år
forlike
,
semje
(
2
II
, 1)
;
forsone
Artikkelside
forlike seg
Tyding og bruk
gjere
forlik
;
slutte fred
;
bli samd
;
Sjå:
forlike
Døme
han greier ikkje å forlike seg med familien
;
etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg
Artikkelside
mediere
mediera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘vere i midten’
Tyding og bruk
forlike
,
mekle
Døme
mediere motstridande meiningar
formidle
(2)
Døme
mediere sanninga
Artikkelside
forlik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
fårˋlik
eller
fårliˊk
Opphav
frå
lågtysk
;
av
forlike
Tyding og bruk
semje
(
1
I
, 1)
,
forsoning
,
kompromiss
Døme
gjere forlik
;
eit forlik var å føretrekkje for begge partar
Artikkelside
foreine
foreina
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
eine
(
3
III)
Tyding og bruk
sameine
(1)
;
forlike
Døme
foreine partane
Artikkelside