Artikkelside

Bokmålsordboka

forsoning

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen forsoningforsoningenforsoningerforsoningene
hunkjønnei/en forsoningforsoninga

Betydning og bruk

  1. det å forsone;
    mekling, forlik, godt forhold
    Eksempel
    • få i stand en forsoning mellom de stridende parter;
    • fred og forsoning
  2. i religiøst språk: forlik mellom Gud og mennesker