Nynorskordboka
sone 2
sona
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sonaå sone | sonar | sona | har sona | son!sona!sone! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sona + substantiv | sona + substantiv | den/det sona + substantiv | sona + substantiv | sonande |
Opphav
frå lågtysk, av sone ‘vederlag’Tyding og bruk
- gjere bot for;bøte for
Døme
- sone syndene sine
- bli straffa;
Døme
- sone for det andre har gjort;
- sone ein dom på fem år