Bokmålsordboka
kombinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kombinere | kombinerer | kombinerte | har kombinert | kombiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kombinert + substantiv | kombinert + substantiv | den/det kombinerte + substantiv | kombinerte + substantiv | kombinerende |
Opphav
fra senlatin ‘sette sammen parvis’Betydning og bruk
stille sammen;
Eksempel
- kombinere arbeid og skolegang;
- glatte veier kombinert med dårlig sikt førte til en rekke uhell
- brukt som adjektiv
- kombinert undervisning;
- kombinert bolig og atelier
Faste uttrykk
- kombinert lønnsoppgjør(samordnet) lønnsoppgjør som er satt sammen med tiltak fra regjeringen