Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

forbinde

verb

Opphav

fra lavtysk ‘binde for, om’

Betydning og bruk

  1. legge forbinding om;
    bandasjere
    Eksempel
    • forbinde et sår
  2. binde eller knytte sammen
    Eksempel
    • brua forbinder øya med fastlandet;
    • det er forbundet med visse farer;
    • jeg forbinder ingenting med det navnet
Artikkelside

forbund

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. avtale om samarbeid
    Eksempel
    • inngå forbund med noen
  2. organisasjoner eller stater som har sluttet forbund (1) med hverandre
Artikkelside

streik

substantiv hankjønn

Opphav

av streike

Betydning og bruk

  1. det at arbeidstakere kollektivt stopper å arbeide, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold eller lignende
    Eksempel
    • bli tatt ut i streik;
    • forbundet vil gå til streik for å forsvare sykelønnen;
    • mange virksomheter er berørt av streiken i offentlig sektor
  2. det å nekte å gjøre noe bestemt, brukt som pressmiddel eller protest
Artikkelside

streikebryteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å utføre arbeidet til å noen som er tatt ut i streik;
Eksempel
  • bli tatt for streikebryteri;
  • forbundet anser det som streikebryteri at kommunen hyrer inn en tredjepart til å gjøre de streikendes oppgaver
Artikkelside

syndetisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder syndese;
som er forbundet ved syndese
Artikkelside

opptakelse, opptagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gi eller få plass på et studium, i en forening eller lignende;
    Eksempel
    • det er grunnlag for opptakelse i forbundet
  2. det å ta til seg;
    Eksempel
    • opptakelse av oksygen
  3. det å ta på seg;
    Eksempel
    • opptakelse av boliglån
Artikkelside

wienerklassisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikkhistorisk periode med en stil utviklet i Wien omkring 1800, særlig forbundet med komponistene W.A. Mozart, J. Haydn og L. van Beethoven
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

stereotypi

substantiv hankjønn

Opphav

av stereo- og -typi

Betydning og bruk

  1. inngrodd, forenklet forestilling om hvordan noe eller noen er;
    Eksempel
    • en stereotypi som er forbundet med akademikere
  2. fast, stereotypt (2 innslag i en persons tale eller skrift
  3. om eldre forhold: avstøpning av skriftsats eller klisjé til plater
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opprinnelig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. på undersiden av;
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • hun bor to etasjer under dem;
    • ligge gjemt under teppet;
    • kjenne gresset under føttene;
    • stille seg under tak
  2. med lavere antall eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsatt over (1)
    Eksempel
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • jakka kostet under 400 kr;
    • det bor under 300 personer i bygda
  3. på baksiden eller innsiden av;
    Eksempel
    • ha skitt under neglene;
    • holde en mappe under armen;
    • være naken under jakka;
    • ha på en tynn trøye under genseren
  4. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • sitte under et tre
  5. innenfor tidsrommet av;
    samtidig med, i løpet av
    Eksempel
    • rasjonere mat under krigen;
    • være skadd under mesterskapet;
    • holde seg taus under middagen;
    • ulykken inntraff under besøket i hovedstaden
  6. som rangerer lavere enn;
    som hører til;
    styrt av, underordnet (2)
    Eksempel
    • ha mange ansatte under seg;
    • under generalens kommando;
    • være under amatørmessig ledelse;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer under et annet departement
  7. utsatt for;
    ledsaget av
    Eksempel
    • godta noe under tvil;
    • være under tilsyn;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige forhold;
    • under forutsetning av noe;
    • under alle omstendigheter
  8. som er gjenstand for;
    Eksempel
    • boka er under trykking;
    • holde noen under oppsikt;
    • saken er under behandling
  9. forbundet med, kjent ved;
    Eksempel
    • gå under navnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym
  10. (like) før
    Eksempel
    • like under jul

Faste uttrykk

  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • ligge under
    ligge dårligst an i konkurranse;
    ligge etter;
    motsatt lede (2, 5)
    • ligge under med to mål til pause
  • seks fot under
    i graven
    • han gir seg ikke før han ligger seks fot under
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forbund

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. avtale om samarbeid
    Døme
    • inngå eit forbund
  2. organisasjonar eller statar som har slutta forbund (1) med kvarandre
Artikkelside

ærespresident

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ein organisasjon, samskipnad eller liknande har gjeve tittelen president som ei ærevising, og som er friteken for dei pliktene ein president til vanleg har;
jamfør æresmedlem
Døme
  • vere ærespresident i forbundet
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    1. (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    2. vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    1. seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    2. ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

melde inn

Tyding og bruk

registrere som medlem;
Sjå: melde
Døme
  • melde seg inn i eit lag;
  • dei melde klubben inn i forbundet
Artikkelside

etterslep

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør svensk eftersläp og dansk efterslæb

Tyding og bruk

  1. det å liggje etter;
    Døme
    • vere på etterslep;
    • liggje på etterslep;
    • det er eit stort etterslep på vedlikehald av eigedomen
  2. for liten lønsauke for ei gruppe jamført med ei tilsvarande gruppe, ofte på grunn av skilnad i lønsgliding
    Døme
    • forbundet krev kompensasjon for eit etterslep på 2 %
Artikkelside

grunnfeste

grunnfesta

verb

Tyding og bruk

byggje på eit sterkt grunnlag;
gjere fast og urikkeleg;
Døme
  • grunnfeste eit rike;
  • medlemskapen i forbundet vil grunnfeste dei politiske og økonomiske verdiane
Artikkelside