Bokmålsordboka
syndese
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en syndese | syndesen | syndeser | syndesene |
Opphav
gresk; av syn- og deein ‘binde’Betydning og bruk
i språkvitenskap: sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger ved hjelp av konjunksjon