Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

dyktig (1), dugelig (1), god (1)

Eksempel

en flink arbeidskar;
en kan ikke være like flink i alt;
hun er flink til å snakke for seg;
han er flink med hendene sine

Artikkelside

ordhag

adjektiv

Betydning og bruk

som er flink til å snakke og svare for seg

Artikkelside

stilkunstner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forfatter med en svært sikker og god skriftlig uttrykksmåte;

svært flink stilist

Artikkelside

knøten

adjektiv

Betydning og bruk

nett, tekkelig;

flink

Artikkelside

tungebånd, tungeband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen

Faste uttrykk

ikke være skåren for tungebåndet
være flink til å snakke og uttrykke seg
en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
løsne på tungebåndet
få til å snakke, få på glid
kaffen løsnet på tungebåndet, og drøset gikk
være skåren for tungebåndet
være flink til å snakke og uttrykke seg
hun var godt skåren for tungebåndet

Artikkelside

netthendt

adjektiv

Opphav

av nett (

Betydning og bruk

som er flink med hendene;

behendig (1);

fingernem

Artikkelside

nem

adjektiv

Opphav

norrønt næmr ‘lærenem’, av nema ‘ta, oppfatte, lære’

Betydning og bruk

lett mottakelig;
snar til å lære
- - lærenem
  - tungnem
flink, hendt (1)
- - fingernem
enkel (3), lett (2)
Eksempel
- det var så nemt å gripe til

Artikkelside

fingernem

adjektiv

Betydning og bruk

flink og rask med fingrene;

netthendt

Artikkelside

fiks

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘fast’

Betydning og bruk

fast;
jamfør fikspunkt (2) og fiksstjerne
flink;
behendig;
snedig (1), oppfinnsom
Eksempel
- en fiks vri
- brukt som adverb
  det var fikst gjort
nett og elegant, særlig i klesveien
Eksempel
- en fiks kåpe

Faste uttrykk

fiks ferdig
helt ferdig eller forberedt;
klar
legge fram en fiks ferdig pakkeløsning;
de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
fiks idé
forvrengt, urimelig eller innbilt oppfatning eller forestilling som en ikke greier å løsrive seg fra;
tvangsforestilling

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

Nynorskordboka 121 oppslagsord

flink

adjektiv

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘strålande’

Tyding og bruk

dugande (1), dyktig (1), god (1)

Døme

ein flink leiar;
vere flink i matematikk;
han er flink til å sy

Artikkelside

stilkunstnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forfattar med ein svært sikker og god skriftleg uttrykksmåte;

svært flink stilist

Artikkelside

tungvektar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utøvar i tungvektsklasse
kunstnar, forskar eller liknande som er særs flink
åndsverk av høg klasse
Døme
- romanen er ein tungvektar i verdslitteraturen

Artikkelside

næm

adjektiv

Opphav

norrønt næmr ‘lærenem’, av nema ‘ta, oppfatte, lære’

Tyding og bruk

lett mottakeleg;
snar til å lære
Døme
- vere næm på skulen
- - lærenæm
  - tungnæm
flink, hendt (1)
- - fingernæm
enkel (3), lett (2)
Døme
- lettvinn og næm

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
gjerne (2, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

strevsam

adjektiv

Tyding og bruk

som det følgjer strev (1) med;
slitsam
Døme
- det har vore eit strevsamt år
arbeidsam (1), iherdig;
trottig
Døme
- vere flink og strevsam

Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
stinge
Døme
- stikke kniven i nokon;
- stikke nokon ned;
- stikke hol på noko;
- stikke spaden i jorda;
- stikke seg på ei nål;
- ho stikk han i ryggen med ein dolk;
- myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
- sola stakk
- brukt som adjektiv:
  mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
- kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
- det stakk i tanna
føre, røre
Døme
- stikke handa borti noko;
- stikke noko til sides;
- stikke nasen ut av vindauget;
- ho stikk papira ned i veska;
- han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette;
dra, fare
Døme
- stikke bort i butikken etter noko;
- kome stikkande;
- røyskatten stakk inn i muren
vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
Døme
- i New York stikk skyskraparar til vêrs;
- staurane stakk opp av snøen;
- paraplyen stakk opp av veska;
- hovudet stakk ut av vindauget;
- føtene stikk fram under dyna;
- føtene stakk ned frå kjolen
i ballspel: råke med ballen
Døme
- ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
- stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
- rømme
  han stakk av da politiet kom
- forsyne seg med;
  ta
  laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko);
jamfør avstikkande
stikke djupt
- nå langt ned
  båten stikk nokså djupt
- ha god forankring
  medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs;
stikke ut ein veg

Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

som har stor kraft;
kraftig (1)
Døme
- vere sterk i armane;
- ein sterk mann;
- bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge;
solid, varig
Døme
- ein sterk kjetting;
- sterke sko
mektig (1)
Døme
- ein sterk stat;
- opposisjonen er sterk
fast (3)
Døme
- vere sterk i trua;
- ha ein sterk vilje
med stor innverknad;
handlekraftig
Døme
- han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk, krass
Døme
- bruke sterke ord;
- bruke sterke middel
heftig (1), overhendig (1)
Døme
- vere i sterk sinnsrørsle;
- filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
- sterk lyd;
- sterk varme;
- sterk storm
- brukt som adverb:
  føle sterkt for noko;
  det regna sterkt;
  ha sterkt blå auge;
  prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
- vere sterk i rekning;
- eit felt med mange sterke løparar;
- gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
- sterk kaffi;
- sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør linn bøying og svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
- alkohol eller andre rusmiddel
- noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
  vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
til skilnad frå linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

Artikkelside

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (

Tyding og bruk

gjere rein eller ryddig;
ordne, fjelge
Døme
- stelle eit barn;
- stelle huset;
- dei steller til gjestebod
halde i stand;
passe (4, røkte
Døme
- stelle buskapen;
- vere flink til å stelle med pengar;
- ho steller pent med sykkelen sin;
- ho stelte for broren;
- det kostar litt å stelle på bilen
innrette
Døme
- vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

stelle det til
ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
lage vanskar
no har du verkeleg stelt det til!
stelle seg
ordne (2) eller innrette seg
stelle seg før ein går ut;
stelle seg dumt

Artikkelside

utifrå

adjektiv

Tyding og bruk

særs framståande eller gild;
framifrå (1), makelaus, ypparleg
Døme
- ei utifrå bragd;
- ho er så reint utifrå til å syngje
brukt som forsterkande adverb: overlag (2
Døme
- utifrå god;
- utifrå flink

Artikkelside

Resultater per side: