Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
42 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
flaks
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
;
av
flakse
Betydning og bruk
(uventet)
hell
(
1
I)
Eksempel
ha
flaks
;
det var rene, skjære
flaksen
at det gikk bra
Artikkelside
flaks
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
flakse
(1)
;
flaksende bevegelse
Eksempel
fugleungen har tatt sine første flaks med vingene
Artikkelside
flakse
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
flagre
og
flakke
Betydning og bruk
slå med vingene
Eksempel
fuglene flakser og flyr
flagre
,
vifte
(
2
II
, 2)
Eksempel
håret flakset vilt
fare urolig hit og dit
;
farte
Eksempel
flakse
fra det ene til det andre
;
flakse
omkring som en forvirret høne
Artikkelside
alvorlig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
alvoˊrlig
Betydning og bruk
som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt
;
oppriktig
,
ærlig
,
seriøs
Eksempel
et
alvorlig
forsøk
brukt som
adverb
:
alvorlig
talt, dette går ikke an
;
ikke bli tatt
alvorlig
;
snakke
alvorlig
sammen
som er preget av
alvor
(2)
og aktelse
;
streng
(
2
II)
,
dyster
,
høytidelig
Eksempel
legge ansiktet i
alvorlige
folder
;
et
alvorlig
tema
;
et
alvorlig
ansikt
;
en alvorlig mine
brukt som adverb:
se alvorlig på noen
som kan få store negative konsekvenser
;
farlig
,
skjebnesvanger
Eksempel
en
alvorlig
utvikling
;
en
alvorlig
sykdom
;
et alvorlig problem
;
det var bare flaks at jeg ikke fikk alvorligere skader
brukt som
adverb
:
være
alvorlig
skadd
graverende
,
stor
Eksempel
være i
alvorlige
vansker
;
ha
alvorlige
betenkeligheter
;
en
alvorlig
anklage
;
en
alvorlig
feil
;
anke over de alvorligste forholdene
Artikkelside
ren og skjær
Betydning og bruk
klar og tydelig
;
fullstendig
;
Se:
ren
,
skjær
Eksempel
det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
Artikkelside
ren
,
rein
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hreinn
Betydning og bruk
fri for smuss eller forurensning
Eksempel
være
ren
i ansiktet
;
skifte til en ren skjorte
;
ren
, frisk luft
;
vi trenger rent vann
;
vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer
;
gjøre tiltak for å få fjorden renere
;
hendene blir renest ved vanlig håndvask
fri for hindringer
eller lignende
Eksempel
seile i rent farvann
moralsk lytefri
;
skyldfri
(1)
,
ulastelig
Eksempel
ha
ren
samvittighet
uten tilsetninger
;
ublandet
Eksempel
rene
farger
;
en ring i
rent
gull
;
han gjorde det av
ren
idealisme
som er klar og tydelig
;
markert
Eksempel
rene linjer
fullstendig
(1)
;
formelig
;
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
det blåste
rene
stormen
;
han sang som den
reneste
Pavarotti
;
det var
rene
elendigheten
brukt som adverb:
hel
(
2
II
, 6)
,
fullstendig
(2)
Eksempel
det gikk
rent
ille
;
hun var
rent
gal
Faste uttrykk
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
ha rene hender
være uskyldig
ha rent mel i posen
ikke ha noe å skjule
;
ha god samvittighet
jeg tviler på at de har rent mel i posen
holde buret rent
om målvakt: ikke slippe inn mål
holde sin sti ren
opptre uangripelig
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
på det rene
klarlagt
det er på det rene at han ikke kommer tilbake
;
vi må få brakt på det rene hva som har hendt
på det rene med
klar over
jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
ren og skjær
klar og tydelig
;
fullstendig
det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
rent rulleblad
plettfri vandel
rent ut
rett og slett
;
beint fram
det var rent ut hjerteløst
snakke rent
snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
barnet har ikke lært å snakke rent ennå
synge rent
synge uten falske toner
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
snacken
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkes
Eksempel
snakke med hverandre
;
vi
snakket
sammen på telefon
;
jeg snakker på vegne av flere
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
;
vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke rent
;
snakke russisk
;
snakk høyere!
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
snakk om flaks!
du snakker om flott forestilling!
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
henvende seg til
politikeren snakker til hele landet
irettesette
det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside
skjær
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skærr
;
samme opprinnelse som
skir
Betydning og bruk
lys, klar
Eksempel
en
skjær
høstdag
;
ha
skjær
og fin hud
ublandet, ekte
Eksempel
skjært
gull
sart, ømfintlig
Eksempel
en
skjær
knopp
Faste uttrykk
ren og skjær
klar og tydelig
;
fullstendig
det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
Artikkelside
tur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
(
bon
)
tour
‘(god) vending’
Betydning og bruk
hell
(
1
I)
,
flaks
(
1
I)
Eksempel
tur
og utur
Artikkelside
stang inn
Betydning og bruk
Se:
stang
om ball eller puck i visse spill: via målstangen og inn i mål
flaks
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
flaks
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
av
flakse
Tyding og bruk
(uventa)
hell
Døme
ha flaks
;
det var berre flaks at ingen vart skadde
Artikkelside
flaks
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
flakse
(1)
;
flaksande rørsle
Døme
fuglen gjorde nokre flaks
Artikkelside
flakse
flaksa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flagre
og
flakke
Tyding og bruk
slå med vengene
Døme
kråka flaksar av garde
veifte
,
flagre
Døme
springe så kleda flaksar
fare uroleg hit og dit
;
farte
Døme
ein spelar som flaksar frå klubb til klubb
Artikkelside
streifskot
,
streifskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
streife
Tyding og bruk
skot
(2)
som berre streifar borti
Døme
ho hadde flaks og fekk berre eit lite sår av eit streifskot som råka armen
Artikkelside
tur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
(
bon
)
tour
‘(god) vending’
Tyding og bruk
hell
,
flaks
(
1
I)
;
kjangs
Døme
det skiftar med tur og utur
;
dei hadde tur som vann
;
ha tur i spel
;
ha tur hos jentene
Artikkelside
hell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
medgang
,
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Døme
må hell og lykke følgje deg!
ha hellet med seg
;
han prøvde seg med hell i forretningslivet
;
prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Døme
snakke med kvarandre
;
vi har ikkje snakka saman på lenge
;
eg snakkar på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
;
har du snakka med faren din i dag?
skravle
Døme
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakk høgare!
drøfte
Døme
snakke forretningar
sladre
Døme
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
politikaren snakkar til heile landet
irettesetje
det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside
stong inn
Tyding og bruk
Sjå:
stong
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
Artikkelside
stong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫng
Tyding og bruk
lang, smal og rett gjenstand av tre, metall
eller liknande
;
stake, staur, stav, stokk
som etterledd i ord som
brekkstong
jernstong
nidstong
vektstong
flaggstong
Døme
det var flagg på alle stengene i bygda
fiskestong
Døme
ho fekk laksen på stong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel
eller liknande
i ord som
kanelstong
vaniljestong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i
i ord som
lakrisstong
wienerstong
Faste uttrykk
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
mellom stengene
mellom målstengene
;
på eller i
mål
(
1
I
, 9)
dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
stong inn
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
stong ut
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
uflaks
Artikkelside
helvete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Tyding og bruk
stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos Djevelen etter døden
Døme
bli pint i helvete
;
himmel og helvete
;
det gjekk til helvete med heile prosjektet
;
ho bad han dra til helvete
;
han er sjefen frå helvete
brukt som bannord
Døme
helvete heller!
kva i helvete vil no han?
noko så inn i helvete dumt!
men for helvete da mann!
i
overført tyding
: uverande, frykteleg stad
Døme
skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete
;
det er eit helvete å jobbe for henne
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
helvetes forgard
forferdeleg stad eller sinnstilstand
bydelen blir skildra som helvetes forgard
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100