Artikkelside

Bokmålsordboka

tur 2

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en tur	turen	turer	turene

Opphav

fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Betydning og bruk

hell (, flaks (

Eksempel

tur og utur