Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
39 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
fingre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
føle på med fingrene
;
tukle
(1)
Eksempel
fingre
på noe
;
fingre
med noe
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fingr
;
trolig
beslektet
med
fem
Betydning og bruk
hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
Eksempel
peke med fingeren
del for
finger
(1)
på vott eller vante
Eksempel
strikk fingeren så lang som du vil ha den
Faste uttrykk
brenne fingrene
få seg en lærepenge
få fingrene i
få tak i
få ut fingeren
komme i gang, ta fatt
ha en finger med i spillet
være med, virke inn
ha grønne fingrer
ha godt lag med planter
ha lange fingrer
være tyvaktig
holde fingrene av fatet
holde seg unna
ikke legge fingrene imellom
ikke være nådig
han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
ikke løfte en finger
være passiv
her kan du slappe av og ikke løfte en finger
krysse fingrene for
håpe på hell for
kunne på fingrene
kunne svært godt
;
kunne utenat
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
sette fingeren på
framheve (for å kritisere)
sette fingeren på det som ikke fungerer
stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
telle på fingrene
telle ved hjelp av fingrene
veie for og imot
vise fingeren
stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
Betydning og bruk
som har stor masse
;
fet
(2)
,
omfangsrik
Eksempel
en tykk unge
;
ha tykke fingre
;
magen har blitt tykkere i det siste
;
jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
med stor
tykkelse
;
med stort
tverrmål
Eksempel
isen er mange meter tykk
;
huset har tykke vegger
;
støvet lå i tykke lag
;
lese en tykk bok
;
smøre et tykt lag med smør
;
ha tykke briller
som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre
;
tett
(3)
Eksempel
tykt hår
;
gå inn i tykkeste skogen
;
bo midt i tykke byen
som er framstilt av grove og varme materialer
Eksempel
ta på seg en tykk genser
;
pakke med seg tykke sokker
om væske: som renner sakte
;
tyktflytende
Eksempel
tykk olje
;
gjøre sausen tykkere
om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom
;
kompakt
(1)
Eksempel
tykk luft
;
tykk røyk
;
tåka var tykk som grøt
om stemme: som skurrer eller låter urent
Eksempel
være tykk i målet
;
stemmen hans var tykk av gråt
om talemål:
utpreget
,
folkelig
(2)
Eksempel
prate en tykk dialekt
;
ha en tykk aksent
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum
(1)
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup
;
få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside
beinfrossen
,
beinfrosset
,
benfrossen
,
benfrosset
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
hardfrossen
;
gjennomfrossen
Eksempel
marka var beinfrossen
;
beinfrosne fingre
Artikkelside
tukle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þukla
‘røre, ta på’
Betydning og bruk
ta på eller manøvrere med fingrene
;
fingre
,
plukke
(3)
,
fikle
Eksempel
tukle
med glidelåsen
;
sitte og tukle med håret sitt
i overført betydning
: forandre til det verre
;
forringe
,
ødelegge
(1)
Eksempel
tukle med naturen
;
dessverre ble lovverket tuklet med
beføle med en seksuell hensikt
;
tafse
(
2
II
, 2)
,
klå
(2)
Eksempel
tukle med seg selv
;
ikke la seg tukles med
Artikkelside
tvinne tommeltotter/fingre
Betydning og bruk
brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre
eller
er opprådd
;
Se:
tvinne
Eksempel
vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter
;
det hjelper ikke å tvinne fingre
Artikkelside
spanne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
spann
(
3
III)
Betydning og bruk
måle
(1)
med utsprikte fingre
Artikkelside
tvinne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tvinna
‘fordoble, tvinne’, av
tvinnr
‘dobbelt’
;
beslektet
med
tve-
og
tvi-
Betydning og bruk
sno
(
3
III)
to eller flere tråder
eller lignende
sammen
;
slynge
Eksempel
tvinne
trådene sammen
;
tvinne
tråd til garn
;
tynne tråder i sølv og gull er tvinnet sammen
;
trådene har
tvinnet
seg
;
de har tvinnet armene i hverandre
i overført betydning
:
flette
(
2
II
, 2)
sammen
Eksempel
flere parallelle historier er tvinnet sammen i boka
Faste uttrykk
tvinne tommeltotter/fingre
brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre
eller
er opprådd
vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter
;
det hjelper ikke å tvinne fingre
Artikkelside
plukke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plokka
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
brekke eller rykke løs (særlig del av plante)
;
samle,
sanke
Eksempel
plukke blomster
;
de
plukker
blåbær
;
de plukket epler
;
plukke
poeng
rive, nappe
;
ribbe
(
2
II
, 1)
Eksempel
plukke øyebrynene
;
plukke
fjærene av en fugl
fingre, pirke,
pille
(
3
III
, 1)
Eksempel
sitte og
plukke
på noe
Faste uttrykk
ha en høne å plukke med noen
ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
plukke av
venne av med
de plukket av ham unotene
plukke opp
ta opp noe (med hendene)
de plukker opp legoklossene
ta med seg (i kjøretøy eller båt)
plukke opp passasjerer
lære seg
;
ta til seg
være flink til å plukke opp nye ideer
plukke ut
velge ut
Artikkelside
pirke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
pirre
Betydning og bruk
stikke eller grave forsiktig
Eksempel
pirke
i maten
;
pirke
seg i tennene
fikle
,
fingre
Eksempel
pirke
med noe
komme med kritikk
Eksempel
pirke
på noe
Faste uttrykk
pirke bort i/borti
bry seg med
;
legge seg borti
jeg pirket bort i ei høyaktuelt tema
;
han pirker borti et ømt punkt hos mange
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
fingre
fingra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
røre eller ta i med fingrane
;
tukle
,
fikle
Døme
fingre borti maten
;
fingre med klokka
Artikkelside
tukle
tukla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þukla
;
av
tukke
(
2
II)
Tyding og bruk
ta på eller manøvrere med fingrane
;
fingre
,
fikle
,
plukke
(3)
,
klusse
(2)
Døme
tukle med geværet
;
sitje og tukle med håret sitt
i overført tyding: forandre til det verre
;
øydeleggje
Døme
tukle med naturen
;
dessverre vart lova tukla med
ta på med ein seksuell hensikt
;
tafse
(
2
II
, 2)
,
klå
(2)
Døme
tukle med seg sjølv
;
ho ville ikkje bli tukla med
Artikkelside
plukke
plukka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plokka
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
brekke eller rykkje laus (særleg del av plante)
;
samle,
sanke
Døme
plukke bær
;
dei plukka blomstrar
;
plukke poeng
rive, nappe
;
ribbe
(
2
II
, 1)
Døme
plukke augebryna
;
plukke fjøra av fuglen
fingre
eller
fikle (med)
;
pele
(1)
Døme
plukke på noko
Faste uttrykk
ha ei høne å plukke med nokon
ha noko uoppgjort med nokon
plukke av
venje av med
eg har prøvd å plukke av dei unotane
plukke opp
ta opp noko (med hendene)
plukke opp mobilen
ta med seg (i køyretøy eller båt)
skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
lære seg
;
ta til seg
han plukka opp nokre franske uttrykk
plukke ut
velje ut
Artikkelside
pirke
pirka
verb
Vis bøying
Opphav
av
pirre
Tyding og bruk
stikke eller grave varsamt
Døme
pirke i maten
;
pirke seg i tennene
fikle, fingre
Døme
pirke med noko
kome med kritikk
Døme
pirke på autoritetane
Faste uttrykk
pirke bort i/borti
bry seg med
;
leggje seg borti
ho pirka alltid bort i andre sine saker
;
dei pirkar borti hemmeleg informasjon
Artikkelside
klå
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klá
;
samanheng med
klo
Tyding og bruk
gni eller skubbe huda
;
kleie
(1)
,
klø
(1)
Døme
klå seg på leggen
ta på eller føle med fingrane
;
fingre
Døme
klå på nokon
;
ho må alltid klå på varene
vinne over
;
tukte
(2)
,
overgå
Døme
eg skal klå deg!
prøve å klå motstandarlaget
Faste uttrykk
klå seg på
greie seg mot
;
tukte
(2)
ho er ikkje god å klå seg på
Artikkelside
tafse
2
II
tafsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tafsa
‘skrape, krafse’
Tyding og bruk
rive opp i tafser
;
trevle opp
fingre på kroppen til ein annan utan lov (ofte på ein seksuelt krenkjande måte)
;
klå
(2)
Døme
han tafsa på unge jenter
Artikkelside
dalke
dalka
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
dalle
Tyding og bruk
søle
(
2
II)
,
rote
(
2
II)
,
klasse
(
3
III)
;
fingre (borti), handsame
Døme
dalke seg til, ut
;
dalke med maten
arbeide keiveleg
;
pusle
(
1
I)
henge
(
3
III
, 7)
fast
;
dingle
;
dilte
Døme
dalke etter
Artikkelside
kramse
kramsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gramse
Tyding og bruk
trivle
,
fomle
;
fingre
;
krafse
(
2
II)
,
krame
(1)
Artikkelside
neve
2
II
neva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnefa
;
av
neve
(
1
I)
Tyding og bruk
gripe (småvorne ting), ta med hendene
Døme
neve opp noko
;
neve åt seg
ta på, fingre (med)
Døme
la vere å neve i maten!
Artikkelside
tomme
3
III
tomma
verb
Vis bøying
Opphav
av
tomme
(
2
II)
Tyding og bruk
fingre
,
fomle
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100