Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

fingre

verb

Betydning og bruk

føle på med fingrene;
Eksempel
  • fingre på noe;
  • fingre med noe

finger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fingr; trolig beslektet med fem

Betydning og bruk

  1. hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
    Eksempel
    • peke med fingeren
  2. del for finger (1) på vott eller vante
    Eksempel
    • strikk fingeren så lang som du vil ha den

Faste uttrykk

  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • få fingrene i
    få tak i
  • få ut fingeren
    komme i gang, ta fatt
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • ha grønne fingrer
    ha godt lag med planter
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • holde fingrene av fatet
    holde seg unna
  • ikke legge fingrene imellom
    ikke være nådig
    • han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • krysse fingrene for
    håpe på hell for
  • kunne på fingrene
    kunne svært godt;
    kunne utenat
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • sette fingeren på
    framheve (for å kritisere)
    • sette fingeren på det som ikke fungerer
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
  • telle på fingrene
    1. telle ved hjelp av fingrene
    2. veie for og imot
  • vise fingeren
    stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)

spanne

verb

Opphav

av spann (3

Betydning og bruk

måle (1) med utsprikte fingre

håndform, handform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

form som dannes med hånd og fingre
Eksempel
  • håndformene som benyttes i norsk tegnspråk

zoome

verb

Uttale

soˋme eller  su`me

Opphav

av engelsk zoom ‘summe’

Betydning og bruk

endre brennvidde i en kameralinse eller utsnittet på en digital skjerm
Eksempel
  • en kan zoome på skjermen ved å bruke to fingre

Faste uttrykk

  • zoome inn
    1. justere innstilling på et (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir større og flere detaljer trer fram innenfor bilderuten
      • zoome inn på et ansikt
    2. vende oppmerksomhet mot noe;
      fokusere (2)
      • boka zoomer inn på kriminalitet blant unge
  • zoome ut
    justere innstilling på (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir mindre og et større område blir synlig innenfor bilderuten
    • zoome ut slik at alle får plass i bilderuten

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

  1. som har stor masse;
    Eksempel
    • en tykk unge;
    • ha tykke fingre;
    • magen har blitt tykkere i det siste;
    • jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
  2. med stor tykkelse;
    med stort tverrmål
    Eksempel
    • isen er mange meter tykk;
    • huset har tykke vegger;
    • støvet lå i tykke lag;
    • lese en tykk bok;
    • smøre et tykt lag med smør;
    • ha tykke briller
  3. som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
    Eksempel
    • tykt hår;
    • gå inn i tykkeste skogen;
    • bo midt i tykke byen
  4. som er framstilt av grove og varme materialer
    Eksempel
    • ta på seg en tykk genser;
    • pakke med seg tykke sokker
  5. om væske: som renner sakte;
    Eksempel
    • tykk olje;
    • gjøre sausen tykkere
  6. om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
    Eksempel
    • tykk luft;
    • tykk røyk;
    • tåka var tykk som grøt
  7. om stemme: som skurrer eller låter urent
    Eksempel
    • være tykk i målet;
    • stemmen hans var tykk av gråt
  8. om talemål: utpreget, folkelig (2)
    Eksempel
    • prate en tykk dialekt;
    • ha en tykk aksent
  9. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta

beinfrossen, beinfrosset, benfrossen, benfrosset

adjektiv

Betydning og bruk

gjennomfrossen
Eksempel
  • marka var beinfrossen;
  • beinfrosne fingre

tukle

verb

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrene;
    Eksempel
    • tukle med glidelåsen;
    • sitte og tukle med håret sitt
  2. i overført betydning: forandre til det verre;
    Eksempel
    • tukle med naturen;
    • dessverre ble lovverket tuklet med
  3. beføle med en seksuell hensikt;
    Eksempel
    • tukle med seg selv;
    • ikke la seg tukles med

tvinne tommeltotter/fingre

Betydning og bruk

brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd;
Se: tvinne
Eksempel
  • vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter;
  • det hjelper ikke å tvinne fingre

tvinne

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

  1. sno (3 to eller flere tråder eller lignende sammen;
    slynge
    Eksempel
    • tvinne trådene sammen;
    • tvinne tråd til garn;
    • tynne tråder i sølv og gull er tvinnet sammen;
    • trådene har tvinnet seg;
    • de har tvinnet armene i hverandre
  2. i overført betydning: flette (2, 2) sammen
    Eksempel
    • flere parallelle historier er tvinnet sammen i boka

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltotter/fingre
    brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd
    • vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter;
    • det hjelper ikke å tvinne fingre

Nynorskordboka 16 oppslagsord

fingre

fingra

verb

Tyding og bruk

røre eller ta i med fingrane;
Døme
  • fingre borti maten;
  • fingre med klokka

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (2

Tyding og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrane;
    Døme
    • tukle med geværet;
    • sitje og tukle med håret sitt
  2. i overført tyding: forandre til det verre;
    øydeleggje
    Døme
    • tukle med naturen;
    • dessverre vart lova tukla med
  3. ta på med ein seksuell hensikt;
    Døme
    • tukle med seg sjølv;
    • ho ville ikkje bli tukla med

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    1. ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    2. ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    3. lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut

pirke

pirka

verb

Opphav

av pirre

Tyding og bruk

  1. stikke eller grave varsamt
    Døme
    • pirke i maten;
    • pirke seg i tennene
  2. fikle, fingre
    Døme
    • pirke med noko
  3. kome med kritikk
    Døme
    • pirke på autoritetane

Faste uttrykk

  • pirke bort i/borti
    bry seg med;
    leggje seg borti
    • ho pirka alltid bort i andre sine saker;
    • dei pirkar borti hemmeleg informasjon

klå

verb

Opphav

norrønt klá; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skubbe huda;
    Døme
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller føle med fingrane;
    Døme
    • klå på nokon;
    • ho må alltid klå på varene
  3. vinne over;
    Døme
    • eg skal klå deg!
    • prøve å klå motstandarlaget

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • ho er ikkje god å klå seg på

tafse 2

tafsa

verb

Opphav

norrønt tafsa ‘skrape, krafse’

Tyding og bruk

  1. rive opp i tafser;
    trevle opp
  2. fingre på kroppen til ein annan utan lov (ofte på ein seksuelt krenkjande måte);
    Døme
    • han tafsa på unge jenter

dalke

dalka

verb

Opphav

kanskje samanheng med dalle

Tyding og bruk

  1. fingre (borti), handsame
    Døme
    • dalke seg til, ut;
    • dalke med maten
  2. arbeide keiveleg;
  3. Døme
    • dalke etter

kramse

kramsa

verb

Opphav

samanheng med gramse

Tyding og bruk

neve 2

neva

verb
kløyvd infinitiv: neva

Opphav

norrønt hnefa; av neve (1

Tyding og bruk

  1. gripe (småvorne ting), ta med hendene
    Døme
    • neve opp noko;
    • neve åt seg
  2. ta på, fingre (med)
    Døme
    • la vere å neve i maten!

tomme 3

tomma

verb

Opphav

av tomme (2

Tyding og bruk