Nynorskordboka
pirke
pirka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pirkaå pirke | pirkar | pirka | har pirka | pirk!pirka!pirke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pirka + substantiv | pirka + substantiv | den/det pirka + substantiv | pirka + substantiv | pirkande |
Opphav
av pirreTyding og bruk
- stikke eller grave varsamt
Døme
- pirke i maten;
- pirke seg i tennene
- fikle, fingre
Døme
- pirke med noko
- kome med kritikk
Døme
- pirke på autoritetane
Faste uttrykk
- pirke bort i/bortibry seg med;
leggje seg borti- ho pirka alltid bort i andre sine saker;
- dei pirkar borti hemmeleg informasjon