Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
40 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
finale
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
Betydning og bruk
slutt
(
1
I
, 1)
,
avslutning
(1)
,
ende
(
1
I
, 3)
i
musikk
: sluttsats av sonateverk
;
sluttscene i en operaakt
;
til forskjell fra
ouverture
(1)
avsluttende kamp i et mesterskap
;
jamfør
kvartfinale
og
semifinale
Eksempel
komme til
finalen
Faste uttrykk
punktum finale
brukt for å markere at noe er ugjenkallelig slutt
Artikkelside
møte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǿta
Betydning og bruk
komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Eksempel
møte motgåande trafikk
brukt som adjektiv:
møtende trafikk
komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig
;
treffe, støte på
Eksempel
møte venner
;
møte i retten
;
onkel
møter
dere på stasjonen
;
jeg møtte henne utenfor butikken
;
hun har aldri møtt noen av dem
bli stilt overfor
;
oppleve, erfare
Eksempel
møte motgang
;
møte nye utfordringer
;
bli møtt med skepsis
gjøre motstand mot
;
sette seg imot
;
hindre, stoppe
Eksempel
møte
krisen med økonomiske tiltak
kjempe eller spille mot
Eksempel
Brann
møter
Molde i finalen
Faste uttrykk
møte blikket
se noen i øynene
møte fram
komme, troppe opp
møte fram presis
møte opp
komme til avtalt tid og sted
møte seg selv i døra
si
eller
gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt
eller
gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
møte veggen
gå tom for krefter
;
bli
utbrent
(2)
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!
Artikkelside
med et nødrop
Betydning og bruk
så vidt
;
Se:
nødrop
Eksempel
de kom til finalen med et nødrop
Artikkelside
midt i haugen
Betydning og bruk
blant de
middelmådige
eller gjennomsnittlige
;
Se:
haug
Eksempel
filmen er midt i haugen
;
de havnet midt i haugen i finalen
Artikkelside
semifinale
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nest siste kamp i en idrettskonkurranse som blir arrangert etter
utslagsmetoden
, og som avgjør hvem som kommer til
finalen
Eksempel
laget ble slått ut i semifinalen
Artikkelside
tape
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tapa
Betydning og bruk
lide tap, miste
Eksempel
tape
en formue
;
tape
interessen for noe(n)
;
tape
noe(n) av syne
–
miste øyekontakten med ; se
syn
;
tape
terreng
–
bli drevet tilbake, miste oppslutning
;
ikke være tapt bak en vogn
–
se
vogn
lide nederlag, bli slått
Eksempel
tape
en krig, en sak, en cupkamp
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
den
tapende
part
refleksivt
:
Eksempel
hun har tapt seg
;
foredraget
taper
seg på trykk
;
tråkket tapte seg i ura
–
ble borte, utydelig
;
hun har tapt seg flere kilo
–
gått flere kilo ned i vekt
Faste uttrykk
gi tapt
gi opp, komme til kort
laget måtte gi tapt i finalen
gå tapt
gå til spille, bli borte
fire menneskeliv gikk tapt
tape seg
forringes i utseende eller kvalitet
;
falme
han taper seg med årene
;
orkesteret har tapt seg
bli (gradvis) borte
;
svinne hen
veien taper seg i tett tåke
;
minnene tapte seg med årene
Artikkelside
nødrop
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rop om hjelp
Faste uttrykk
med et nødrop
så vidt
de kom til finalen med et nødrop
Artikkelside
høyspenn
,
høgspenn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterkt spenn
Eksempel
strengen stod i høyspenn
Faste uttrykk
ha nervene i høyspenn
være i en tilstand av intens uro eller
spenning
(
1
I
, 3)
ha nervene i høyspenn foran finalen
;
vente på resultatet med nervene i høyspenn
Artikkelside
haug
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
haugr
Betydning og bruk
(rundaktig) forhøyning i terrenget
Eksempel
et landskap med mange
hauger
og daler
;
flaggstanga på haugen
som har form som en
haug
(1)
;
dynge
(
1
I
, 1)
Eksempel
kjøre sammen en
haug
med jord
;
lekene lå i en
haug
på gulvet
;
hun fylte glasset så mye at det nesten var haug på
stor mengde, masse
Eksempel
en hel haug med folk
;
hun kjøpte en
haug
med bøker
i folketro: bosted for
haugfolk
og andre underjordiske
Faste uttrykk
gammel som alle haugene
veldig gammel
;
utgammel
hun er gammel som alle haugene
;
møblene var gamle som alle haugene
kongen på haugen
barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
i overført betydning
: person som har overtaket eller er toneangivende
han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år
;
juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
legge i haug
om eldre forhold:
gravlegge
(1)
;
hauglegge
midt i haugen
blant de
middelmådige
eller gjennomsnittlige
filmen er midt i haugen
;
de havnet midt i haugen i finalen
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
ta i haugen
velge på måfå i mengden
Artikkelside
føre
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fǿra
, ‘få til å fare’
Betydning og bruk
flytte fra ett punkt til et annet
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Eksempel
føre varer ut av landet
;
han ble kidnappet og ført til Tyrkia
vise vei fra ett punkt til et annet
;
gi adgang (til)
Eksempel
stien fører ned til vannet
;
røret fører til en stor tank
;
en bratt trapp fører ned i mørket
bringe til en tilstand eller situasjon
;
få til følge, føre med seg
;
resultere i
Eksempel
denne krangelen fører ingen vei
;
målet er å føre laget til finalen
;
uenigheten førte landet inn i en borgerkrig
;
føre en klasse fram til eksamen
påvirke til å flytte seg i en bestemt retning
;
lede
(
2
II
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Eksempel
han fører godt i både swing og salsa
;
skjebnen førte dem sammen
stå i spissen for
;
lede
(
2
II
, 3)
,
styre
(
2
II
, 3)
,
kommandere
(2)
Eksempel
føre en hær
;
føre et skip
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjøre
Eksempel
føre forhandlinger
;
han fører en skitten valgkamp
;
vi har ført samtaler med begge partene i konflikten
;
føre en tilbaketrukket tilværelse
;
føre et dårlig språk
skrive ned systematisk eller fortløpende
Eksempel
bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene
;
vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
ha til salgs
;
være utstyrt med
Eksempel
vi fører dessverre ikke denne varen
;
en butikk som fører matvarer fra hele verden
Faste uttrykk
føre an
stå i spissen (for)
;
gå først
føre an i kampen for frihet
;
lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
føre bak lyset
narre, lure, villede
føre fram
gi (positivt) resultat
;
lykkes
anken førte ikke fram
føre med seg
få som følge, resultat eller konsekvens
vervet fører med seg mye ansvar
;
klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
føre opp
bygge (en bygning)
hytta ble ført opp på rekordtid
skrive ned på liste eller lignende
bli ført opp på lista over deltakere
føre seg
te seg, oppføre seg
;
framgå, framtre
du må føre deg med verdighet
;
han fører seg med selvsikkerhet og autoritet
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
finale
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
slutt
(
1
I
, 1)
,
avslutning
(1)
,
ende
(
1
I
, 3)
i
musikk
: sluttsats i eit musikkverk i sonateform
;
sluttscene i akt av opera
;
til skilnad frå
ouverture
(1)
avsluttande kamp i ein meisterskap
;
jamfør
kvartfinale
og
semifinale
Døme
kvalifisere seg til finalen
Faste uttrykk
punktum finale
brukt for å markere at noko er ugjenkalleleg slutt
Artikkelside
styrkeprøve
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å finne ut kven som er sterkest, best, mest uthaldande
og liknande
;
konkurranse
(1)
Døme
finalen er den verkelege styrkeprøva mellom laga
test av kor stor påkjenning ein toler
;
vanskeleg oppgåve
Døme
turen i regn og vind vart ei styrkeprøve for deltakarane
;
ein politisk styrkeprøve for partiet
Artikkelside
styrkjebelte
,
styrkebelte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i folketru: belte skal gje den som ber det uvanleg stor styrkje
i
overført tyding
: noko som gjev ein ekstra styrke eller fordel
Døme
dei ekstra treningsøktene kan vere styrkebeltet hennar før finalen
Artikkelside
slå frå seg
Tyding og bruk
Sjå:
slå
forsvare seg
Døme
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
Døme
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Artikkelside
semifinale
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nest siste kamp i ein idrettskonkurranse som blir arrangert etter
utslagsmetoden
, og som avgjer kven som kjem til
finalen
Døme
laget vart slått ut i semifinalen
Artikkelside
publikumsfavoritt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko eller nokon som er svært godt likt av eit
publikum
(2)
Døme
bandet spela mange publikumsfavorittar
;
publikumsfavoritten vann finalen
Artikkelside
tørne
tørna
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
turn
;
same opphav som
turnere
Tyding og bruk
feste med
tørn
(
2
II
, 1)
Døme
tørne tauet til ein påle
snu, dreie
Døme
tørne noko rundt
støyte, brase, brake
Døme
sykkelen tørna mot eit tre
;
bilane tørna saman
;
laga tørnar saman i finalen
drive, flyte
Døme
båten tørnar rundt
gå frå vitet
;
bli galen
;
klikke
Døme
har du tørna?
tørne galen
;
det har tørna for han
Faste uttrykk
tørne inn
gå av vakt
eg tørna inn i titida
tørne ut
gå på arbeid
eg tørner ut klokka fem om morgonen
Artikkelside
møte
2
II
møta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǿta
Tyding og bruk
kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
Døme
møte motgåande trafikk
brukt som adjektiv:
møtande trafikk
kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig
;
treffe, støyte på
Døme
møte vener
;
møte i retten
;
onkel møter dykk på stasjonen
;
eg møtte henne utanfor butikken
;
eg har aldri møtt nokon av dei
bli stilt framfor
;
oppleve, erfare
Døme
møte motstand
;
møte nye utfordringar
;
bli møtt med jubel
gjere motstand mot
;
setje seg imot
;
hindre, stoppe
Døme
møte krisa med økonomiske tiltak
kjempe eller spele mot
Døme
Brann møter Molde i finalen
Faste uttrykk
møte blikket
sjå nokon i auga
møte fram
kome, troppe opp
møte opp
kome til avtalt tid og stad
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
møte veggen
brått gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
Artikkelside
kare
3
III
kara
verb
kløyvd infinitiv:
kara
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tysk
kehren
‘sope’ og
islandsk
kar
‘skit, slim’
Tyding og bruk
rote eller grave med noko kvast
;
rake
(
3
III
, 1)
,
skrape
(
2
II
, 1)
,
krafse
(
2
II
, 2)
Døme
kare saman glør
Faste uttrykk
kare seg
slepe seg fram (med ulyst)
;
kreke seg
ho bør klare å kare seg til finalen
kare til seg
grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100