Bokmålsordboka
vogn
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vogn | vognen | vogner | vognene |
| hunkjønn | ei/en vogn | vogna | ||
Opphav
norrønt vagnBetydning og bruk
- kjøretøy med overstell som hviler på minst én aksling med hjul på hver side
Eksempel
- kjøre med hest og vogn;
- sette seg opp i vogna;
- dra vogna framover;
- vogna står parkert;
- laste vogna med varer;
- en av vognene på togsettet
- som etterledd i ord som
- barnevogn
- jernbanevogn
- motorvogn
Eksempel
- fire vogner sand
Faste uttrykk
- femte hjul på vogna(kjenne seg som eller være) til overs
- ikke være tapt bak en vognikke være rådvill i en vanskelig situasjon