Artikkelside

Bokmålsordboka

haug

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en haughaugenhaugerhaugene

Opphav

norrønt haugr

Betydning og bruk

  1. (rundaktig) forhøyning i terrenget
    Eksempel
    • et landskap med mange hauger og daler;
    • flaggstanga på haugen
  2. som har form som en haug (1);
    Eksempel
    • kjøre sammen en haug med jord;
    • lekene lå i en haug på gulvet;
    • hun fylte glasset så mye at det nesten var haug på
  3. stor mengde, masse
    Eksempel
    • en hel haug med folk;
    • hun kjøpte en haug med bøker
  4. i folketro: bosted for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammel som alle haugene
    veldig gammel;
    utgammel
    • hun er gammel som alle haugene;
    • møblene var gamle som alle haugene
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • legge i haug
    om eldre forhold: gravlegge (1);
    hauglegge
  • midt i haugen
    blant de middelmådige eller gjennomsnittlige
    • filmen er midt i haugen;
    • de havnet midt i haugen i finalen
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • ta i haugen
    velge på måfå i mengden