Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
151 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    • skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    • dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven
Artikkelside

felle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fella; av fall (2

Betydning og bruk

  1. fangstredskap med innretning som faller ned og stenger dyret inne eller holder det fast
    Eksempel
    • musa ble fanget i fella
  2. innretning som kan være til hindring for eller gjøre skade på mennesker
    Eksempel
    • legge ut feller for ubudne gjester;
    • mange av tunnelene er livsfarlige feller
  3. i overført betydning: noe som det er knyttet risiko eller fare til
    Eksempel
    • unngå fellene i fondssparing

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli lurt
    • det er lett å gå i fella og kjøpe for dyre varer
  • legge felle for
    prøve å lure
    • politiet la en felle for mannen
  • lokke i fella
    lure
    • han lokket svindlerne i fella
Artikkelside

felle 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi, opprinnelig ‘en som en har lagt sin eiendom sammen med’

Betydning og bruk

person som en har eller gjør noe sammen med
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

storfelt

adjektiv

Opphav

av felle (3

Betydning og bruk

mektig, imponerende
Eksempel
  • et storfelt landskap
Artikkelside

domfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

domfellelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å felle dom (1, 1)
Artikkelside

fjær 2, fjør 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Feder

Betydning og bruk

  1. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Eksempel
    • fjærene i madrassen;
    • han satt spent som en fjær;
    • bilen kommer med nye støtdempere og fjærer
  2. kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl;
    jamfør not (2
    Eksempel
    • gulvbord med not og fjær
Artikkelside

utfelle

verb

Betydning og bruk

få stoff som er oppløst i en væske, til å skille seg ut i fast form;
Eksempel
  • kalken utfelles og avleires i rørene
Artikkelside

snare 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt snara

Betydning og bruk

  1. forbudt innretning av tagl eller messingtråd til å fange småvilt i
    Eksempel
    • fange ryper og hare i snare;
    • sette snarer
  2. Eksempel
    • legge snarer for noen;
    • bli fanget i sin egen snare
Artikkelside

trapper

substantiv hankjønn

Uttale

træp´per

Opphav

av engelsk trap ‘felle’

Betydning og bruk

nordamerikansk pelsjeger
Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

felle 3

fella

verb

Opphav

norrønt fella

Tyding og bruk

  1. få til å falle;
    leggje ned
    Døme
    • felle tømmer;
    • spelaren vart felt i skåringsposisjon
  2. drepe
    Døme
    • felle ein elg
  3. få til å gje seg;
    Døme
    • felle regjeringa
  4. i jus: prove eller gjere skuldig
    Døme
    • fingeravtrykka felte han
  5. Døme
    • felle ein dom
  6. Døme
    • felle tårer
  7. minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
    Døme
    • felle fire masker på kvar pinne;
    • byrje å felle til halsopninga
  8. Døme
    • felle saman to trestykke;
    • felle inn eit beslag

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte eit strikketøy
  • felle ut
    skilje ut
    • i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid
Artikkelside

felle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fella; av fall

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
    Døme
    • fange rev i felle
  2. innretning som kan vere til hindring for eller gjere skade på menneske
    Døme
    • for å sikre seg mot innbrot legg han feller omkring i huset;
    • byen vart terrorisert med livsfarlege feller
  3. i overført tyding: noko som det er knytt risiko eller fare til
    Døme
    • mange økonomiske feller ligg på lur

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli narra
    • ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
  • leggje felle for
    prøve å lure
    • det vart lagt ei felle for å fange tjuven
  • lokke i fella
    lure
    • ho vart lokka i fella hans
Artikkelside

felle 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi, opphavleg ‘ein som ein har lagt eigedomen sin saman med’

Tyding og bruk

person som ein har eller gjer noko saman med
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

lafte

lafta

verb

Tyding og bruk

  1. felle saman liggjande tømmerstokkar i hjørna på eit byggverk
  2. setje opp eit bygg ved å lafte (1)
    Døme
    • husa var lafta av rundtømmer
    • brukt som adjektiv
      • ei lafta hytte
Artikkelside

storfelt

adjektiv

Opphav

av felle (3

Tyding og bruk

  1. som gjev eit ageleg inntrykk;
    drusteleg, flott, mektig;
    imponerande
    Døme
    • eit storfelt utsyn
  2. som slår stort på;
    djerv, vågal
Artikkelside

sinketapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman;
Artikkelside

sinke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘tapp, tind’

Tyding og bruk

kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman
Artikkelside

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Tyding og bruk

  1. stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har skovlforma horn;
    Alces alces
    Døme
    • elgen blir kalla skogens konge;
    • felle elg;
    • vi fekk tildelt løyve til jakt på sju elgar
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • talet på elg har auka
  2. kjøt eller slakt av elg (1);
    Døme
    • vi skal ha elg til middag
Artikkelside

utfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å felle ut;
    det å skilje ut stoff i ei væske i fast form
    Døme
    • elektrolytisk utfelling av nikkel
  2. stoff som har vorte felt ut
    Døme
    • bassenget var fullt av utfellingar
Artikkelside