Avansert søk

157 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    1. skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    2. dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven

felle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fella; av fall (2

Betydning og bruk

  1. fangstredskap med innretning som faller ned og stenger dyret inne eller holder det fast
    Eksempel
    • musa ble fanget i fella
  2. innretning som kan være til hindring for eller gjøre skade på mennesker
    Eksempel
    • legge ut feller for ubudne gjester;
    • mange av tunnelene er livsfarlige feller
  3. i overført betydning: noe som det er knyttet risiko eller fare til
    Eksempel
    • unngå fellene i fondssparing

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli lurt
    • det er lett å gå i fella og kjøpe for dyre varer
  • legge felle for
    prøve å lure
    • politiet la en felle for mannen
  • lokke i fella
    lure
    • han lokket svindlerne i fella

felle 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi, opprinnelig ‘en som en har lagt sin eiendom sammen med’

Betydning og bruk

person som en har eller gjør noe sammen med

nedfellbar

adjektiv

Opphav

jamfør felle (3

Betydning og bruk

om fastmontert innretning: som fra en oppreist posisjon kan legges eller svinges ned
Eksempel
  • et nedfellbart bord;
  • bilen har nedfellbare seter

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig flertall av tår

Betydning og bruk

  1. dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
    Eksempel
    • øynene hans ble fylt av tårer;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han lo så tårene trillet;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    sørge over;
    gråte
    • mange felte tårer over brannen
  • gråte sine modige tårer
    gråte inderlig
  • spare tårene
    ikke gråte uten grunn
  • ta til tårene
    begynne å gråte
    • hun er lettrørt og tar ofte til tårene
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • være oppløst i tårer
    være preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer

veide 2

verb

Opphav

norrønt veiða

Betydning og bruk

fange og felle dyr;
Eksempel
  • veide rein;
  • være ute og veide

veide 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veiði, veiðr

Betydning og bruk

det å oppspore og felle dyr;

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. rase, strømme eller falle nedover uten styring
    Eksempel
    • elva styrtet utfor stupet;
    • skiløperne styrtet utfor en skrent;
    • passasjerfly styrtet;
    • tårnet styrtet sammen
  2. få noe eller noen til å falle sammen eller falle ned;
    støte, tømme, kaste ned
    Eksempel
    • styrte noe i avgrunnen;
    • styrte lasset i fyllinga
  3. drikke noe raskt
    Eksempel
    • styrte ned et glass vann;
    • hun styrtet en øl på åtte sekunder
  4. bevege seg i høy fart;
    Eksempel
    • styrte på dør
  5. i overført betydning: begynne å gjøre noe uten planlegging;
    Eksempel
    • styrte seg ut i dristige spekulasjoner
  6. i overført betydning: få noen ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Eksempel
    • styrte regjeringen;
    • svindleren styrtet dem alle i ulykken
  7. kollapse eller dø;
    Eksempel
    • kua styrtet på båsen

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata

gråte

verb

Opphav

norrønt gráta

Betydning og bruk

felle tårer ved sinnsbevegelse (og samtidig gi fra seg klagende lyd, hikst eller hulk)
Eksempel
  • begynne å gråte;
  • barnet gråter av fortvilelse;
  • vinneren gråt av glede;
  • vi har grått mye de siste dagene;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ikke noe å gråte for;
  • situasjonen er til å gråte av;
  • jeg trenger en skulder å gråte på

Faste uttrykk

  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon

snubletråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. snor som utløser alarm eller lignende når noen kommer borti den;
    Eksempel
    • legge ut snubletråder rundt leiren;
    • utløse bomber ved hjelp av snubletråder
  2. i overført betydning: noe som lett kan hindre en i å oppnå noe;
    triks, knep
    Eksempel
    • her har opposisjonen bevisst lagt ut snubletråder for regjeringen

Nynorskordboka 83 oppslagsord

felle 3

fella

verb

Opphav

norrønt fella

Tyding og bruk

  1. få til å falle;
    leggje ned
    Døme
    • felle tømmer;
    • spelaren vart felt i skåringsposisjon
  2. drepe
    Døme
    • felle ein elg
  3. få til å gje seg;
    Døme
    • felle regjeringa
  4. i jus: prove eller gjere skuldig
    Døme
    • fingeravtrykka felte han
  5. Døme
    • felle ein dom
  6. Døme
    • felle tårer
  7. minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
    Døme
    • felle fire masker på kvar pinne;
    • byrje å felle til halsopninga
  8. Døme
    • felle saman to trestykke;
    • felle inn eit beslag

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte eit strikketøy
  • felle ut
    skilje ut
    • i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid

felle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fella; av fall

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
    Døme
    • fange rev i felle
  2. innretning som kan vere til hindring for eller gjere skade på menneske
    Døme
    • for å sikre seg mot innbrot legg han feller omkring i huset;
    • byen vart terrorisert med livsfarlege feller
  3. i overført tyding: noko som det er knytt risiko eller fare til
    Døme
    • mange økonomiske feller ligg på lur

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli narra
    • ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
  • leggje felle for
    prøve å lure
    • det vart lagt ei felle for å fange tjuven
  • lokke i fella
    lure
    • ho vart lokka i fella hans

felle 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi, opphavleg ‘ein som ein har lagt eigedomen sin saman med’

Tyding og bruk

person som ein har eller gjer noko saman med

førehandsdøme, førehandsdømme

førehandsdøma, førehandsdømma

verb

Tyding og bruk

felle dom i ei sak utan å kjenne saka skikkeleg eller før det er felt ein rettsdom
Døme
  • pressa har førehandsdømt den mistenkte

nedfellbar

adjektiv

Opphav

jamfør felle (3

Tyding og bruk

om fastmontert innretning: som frå ein opprett posisjon kan leggjast eller svingast ned
Døme
  • eit bord med nedfellbare klaffar;
  • bilen har nedfellbare sete

domfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å felle dom (1, 1)

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta

domfelle

domfella

verb

Opphav

av dom (1 og felle (3

Tyding og bruk

seie dom (1, 1) over;
døme skyldig
Døme
  • domfelle i saker om ærekrenkingar
  • brukt som substantiv
    • domfelte bad om områdingstid

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

veide 2

veida

verb

Opphav

norrønt veiða

Tyding og bruk

fange og felle dyr;
Døme
  • veide rein;
  • vere ute og veide