Bokmålsordboka
felle 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en felle | fellen | feller | fellene |
Opphav
norrønt félagi, opprinnelig ‘en som en har lagt sin eiendom sammen med’Betydning og bruk
person som en har eller gjør noe sammen med
- som etterledd i ord som
- ektefelle
- lidelsesfelle
- reisefelle