Bokmålsordboka
føye 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å føye | føyer | føyde | har føyd | føy! |
| føyet | har føyet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| føyd + substantiv | føyd + substantiv | den/det føyde + substantiv | føyde + substantiv | føyende |
| føyet + substantiv | føyet + substantiv | den/det føyede + substantiv | føyede + substantiv | |
| den/det føyete + substantiv | føyete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som fuge (3Betydning og bruk
- sette sammen, forme
Eksempel
- føye delene sammen;
- klærne føyer seg etter kroppen
- gi etter for;la noen få viljen sin
Eksempel
- de føyde henne i alt;
- han må alltid føye seg
Faste uttrykk
- føye tillegge til
- føye til et ord