Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fekte

verb

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som engelsk fight ‘kjempe’; beslektet med fakte

Betydning og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særlig som sport;
    jamfør fekting
  2. Eksempel
    • fekte vilt omkring seg;
    • fekte med armer og bein

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    komme seg fram
    • fekte seg fram på egen hånd
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (prøvelser)
    • hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber
Artikkelside

krysse 1

verb

Opphav

av lavtysk kruzen

Betydning og bruk

  1. merke med et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • krysse av i riktig rute;
    • krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
  2. legge eller få i kryss
    Eksempel
    • krysse beina;
    • han krysset skiene og gikk på hodet
  3. gå (på skrå) over;
    Eksempel
    • krysse gata;
    • linjene krysser hverandre;
    • fartøyene krysset hverandres kurs;
    • skøyteløperen krysset foran parkameraten
  4. om tog: møtes og passere hverandre
    Eksempel
    • togene krysser på Otta
  5. seile over et hav eller havstykke
    Eksempel
    • de krysset Nordsjøen i en liten båt
  6. seile på kryss og tvers mot vinden
    Eksempel
    • krysse seg fram
  7. Eksempel
    • marinefartøyer krysset utenfor kysten
  8. pare individer av ulike arter eller raser
    Eksempel
    • krysse to storferaser
  9. i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger;
    komme i veien for;
    jamfør krøsse
    Eksempel
    • dette krysser mine planer
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssende interesser

Faste uttrykk

Artikkelside

klinge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

blad på sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

  • gå noen på klingen
    gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
  • krysse klinger
Artikkelside

krysse klinger

Betydning og bruk

Artikkelside

kave 2

verb

Opphav

norrønt kafa ‘dykke’; beslektet med kav (1

Betydning og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armer eller bein;
    bevege armer og bein veldig
    Eksempel
    • han lå og kavde i vannet;
    • han kaver seg gjennom gjennom snøen
  2. Eksempel
    • hun kaver mye med leksene

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stresset
    • du kaver deg opp over ingenting;
    • hun kavde seg veldig opp før eksamen
Artikkelside

fekte seg gjennom

Betydning og bruk

klare seg gjennom (prøvelser);
Se: fekte
Eksempel
  • hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber
Artikkelside

fekte seg fram

Betydning og bruk

komme seg fram;
Se: fekte
Eksempel
  • fekte seg fram på egen hånd
Artikkelside

forfekte

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og fekte

Betydning og bruk

forsvare med ord;
Eksempel
  • forfekte et synspunkt
Artikkelside

fekting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

idrettsgren som går ut på å fekte (1) med florett, kårde eller sabel
Eksempel
  • NM i fekting
Artikkelside

anfekte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘fekte mot’

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;
affisere
Eksempel
  • han lar seg ikke anfekte av slike bagateller;
  • det anfekter meg ikke det minste
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

fekte

fekta

verb

Opphav

frå lågtysk, same opphav som engelsk fight ‘kjempe’, samanheng med fakte (1; jamfør fikte

Tyding og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særleg som sport;
    jamfør fekting
  2. Døme
    • fekte med armane

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    kome seg fram
    • fekte seg fram frå veke til veke
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (vanskar)
    • han fektar seg gjennom dei harde trettiåra
Artikkelside

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Døme
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Døme
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Døme
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Døme
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Døme
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Døme
    • krysse seg fram
  7. Døme
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Døme
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Døme
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Faste uttrykk

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

kave 3

kava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (1

Tyding og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armar og bein;
    gjere ivrige rørsler med armar og bein
    Døme
    • han kava rundt i vatnet;
    • ho kavar seg gjennom myra
  2. Døme
    • han kavar mykje med barna

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stressa;
    ause seg opp
    • du kavar deg opp over ingenting;
    • han kava seg veldig opp før eksamen
Artikkelside

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

krysse klinger

Tyding og bruk

Sjå: klinge, krysse
  2. måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

fekte seg gjennom

Tyding og bruk

klare seg gjennom (vanskar);
Sjå: fekte
Døme
  • han fektar seg gjennom dei harde trettiåra
Artikkelside

fekte seg fram

Tyding og bruk

kome seg fram;
Sjå: fekte
Døme
  • fekte seg fram frå veke til veke
Artikkelside

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk truleg frå ungarsk av szabni ‘skjere’

Tyding og bruk

hoggvåpen med (krum) einegga klinge
Døme
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen
    true med krig, ufred
Artikkelside

forfekte

forfekta

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og fekte

Tyding og bruk

forsvare med ord;
Døme
  • forfekte eit standpunkt
Artikkelside

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

  1. slå kring seg;
    Døme
    • fikte med armane
  2. gjere kjappe rørsler
    Døme
    • fikte og slå
  3. ha mykje å stå i
    Døme
    • fikte for føda;
    • fikte seg fram
  4. Døme
    • fikte med sverdet
  5. Døme
    • fikte for livet
Artikkelside
Side 1 av 2