Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

forflytte seg;
reise, dra;
jamfør farende
Eksempel
- fare til byen;
- fare ut av landet;
- fare sin vei;
- fare vidt omkring;
- la alt håp fare
sveipe over eller gjennom
Eksempel
- fare over åkeren;
- fare gjennom boka
bevege seg raskt;
suse, fyke, renne
Eksempel
- toget for forbi;
- komme farende;
- det for kaldt gjennom henne
befatte seg (med)
Eksempel
- fare med sladder;
- fare stille med noe

Faste uttrykk

fare fram
oppføre seg;
te seg
fare hardt fram mot noen;
fare fram som en villmann
fare ille
få hard medfart;
skade seg
noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
fare ille med
behandle brutalt
livet har fart ille med henne
fare sammen
skvette (1, 3)
en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
fare vill
- gå seg bort
- synde
ikke ha mye å fare med
ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
la fare
gi opp;
droppe
han burde la det fare

Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forfølgelse’; beslektet med fare (

Betydning og bruk

mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende;

noe som virker truende;

nød (1), risiko (1)

Eksempel

en overhengende fare;
med fare for livet;
pasienten er utenfor fare;
det er fare for ras;
det er fare på ferde;
kulturen står i fare for å utslettes

Artikkelside

før 1

adjektiv

Opphav

norrønt fǿrr; beslektet med fare (

Betydning og bruk

som greier eller kan;
i stand (til);
dugende (2), egnet
- - arbeidsfør
  - gangfør
  - talefør
i god form;
sterk (1), sprek (1)
Eksempel
- være frisk og før
som ter seg eller er på en viss måte
- - hardfør
tykkfallen, ferm
Eksempel
- en stor og ferm kone

Artikkelside

varlig

adjektiv

Opphav

norrønt varligr

Betydning og bruk

forsiktig, varsom

Eksempel

med varlig hånd

brukt som adverb:
- trå varlig;
- fare varlig fram

Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

tiltalende;
svært pen, skjønn
Eksempel
- bråvakker;
- være ung og vakker;
- en vakker kvinne;
- et vakkert landskap;
- vakre dikt
- om værlag: fin, med klarvær og sol
  været var vakkert
elskverdig, tiltalende;
god, pen
Eksempel
- en vakker handling;
- det var vakkert gjort;
- si noen vakre ord
- som adverb:
  be så vakkert
- velvillig
  uttale seg vakkert om noe;
  det låter vakkert;
  fare vakkert – varsomt

Faste uttrykk

en vakker dag
en eller annen gang i framtiden;
før eller siden
en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
vel og vakkert
i god behold;
velberget
fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

Artikkelside

vørdsløs, vørdslaus, vørslaus, vørsløs

adjektiv

Betydning og bruk

som er uforsiktig;
respektløs, hensynsløs;
uvøren (1)
Eksempel
- vørdsløs framferd
- brukt som adverb:
  fare vørdsløst fram;
  lastebilen kjørte vørdsløst
likeglad
Eksempel
- være vørdsløs med seg selv

Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

som ikke medfører fare eller risiko;
ufarlig, trygg
Eksempel
- isen er sikker;
- bygge bedre og sikrere veier;
- her er det sikkert for flom;
- ha en sikker stilling
- - brannsikker
  - frostsikker
  - skuddsikker
  - trafikksikker
til å stole på;
pålitelig
Eksempel
- det er viktig å få rask og sikker hjelp;
- et sikkert middel mot forkjølelse;
- sikre tegn og varsler;
- trekke sikre slutninger;
- det skal være sikkert og visst
brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
Eksempel
- hun er sikkert kommet
som ikke er i tvil;
urokkelig, overbevist
Eksempel
- ha en sikker tro på noe;
- de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
- vær du sikker!
som ikke er ustø eller vaklende;
stø
Eksempel
- være sikker på hånden
- brukt som adverb:
  skyte sikkert;
  arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett

Artikkelside

dødsens

adverb

Opphav

genitiv bestemt form entall av død (

Betydning og bruk

alvorlig (3) eller livsfarlig
Eksempel
- denne situasjonen er dødsens alvor
veldig (2), svært
Eksempel
- jeg ble dødsens redd;
- det ble dødsens stille i klasserommet

Faste uttrykk

være dødsens
være i stor fare for å miste livet

Artikkelside

farlig

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, fra lavtysk; beslektet med fare (

Betydning og bruk

som innebærer eller fører med seg fare;
risikabel, skadelig
Eksempel
- det er farlig å gå over isen nå;
- farlig avfall;
- farlige situasjoner;
- farlige stoffer;
- en farlig sykdom;
- frakte farlig gods
brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
Eksempel
- farlig fort;
- farlig god

Faste uttrykk

ikke så farlig
ikke viktig
leve farlig
utsette seg for fare;
ta risikofylte valg

Artikkelside

romstere

verb

Opphav

fra lavtysk ‘arrestere, beslaglegge’

Betydning og bruk

skape uorden;
rote (2, 2)
Eksempel
- tyvene hadde romstert forferdelig
holde leven, fare hardt fram;
bråke (2, 1), husere
Eksempel
- ungene romsterte ute i stua

Artikkelside

Nynorskordboka 494 oppslagsord

fare 2

fara

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

flytte seg;
reise, dra;
jamfør farande (1)
Døme
- fare på fiske;
- fare sin veg;
- fare til Oslo med tog;
- fare vidt;
- fare sjøvegen;
- fare vill;
- der fór han;
- har dei alt fare?
- tider som er farne
sveipe over
Døme
- fare over åkeren;
- fare gjennom boka
flytte seg fort;
suse, fyke, renne
Døme
- fare gjennom lufta;
- fare over ende;
- fare opp;
- fare på dør;
- fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
- fare med sladder;
- det fer til å kvelde;
- fare stilt med noko

Faste uttrykk

fare fram
bere seg åt;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare saman
støkke (1, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
- gå seg bort
- synde
fare åt
oppføre seg, te seg;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette

Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (

Tyding og bruk

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;

noko trugande;

risiko (1);

naud (1)

Døme

det er fare for streik;
det er fare på ferde;
det er fare for livet;
det er ingen fare med meg;
det lurar mange farar;
ane fred og ingen fare;
stå i fare for å miste noko;
pasienten er utanfor fare

Artikkelside

faren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fare (

Tyding og bruk

som har fare (i tid eller rom)

- framfaren
- fullfaren
- vidfaren

Artikkelside

gyve

gyva

verb

Opphav

samanheng med gov; gyse ( og gyte (

Tyding og bruk

fyke (1), ryke, drive (3
Døme
- snøen gyv;
- støvet gyv;
- sanden gyv
fare fort, renne, fyke (2)
Døme
- gyve på nokon

Faste uttrykk

gyve laus på
- ta fatt på
- gjere åtak på nokon

Artikkelside

bere 3

bera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
- bere noko i handa;
- dei ber mjølsekker;
- ho sleit og bar tungt;
- bere eit barn til dåpen;
- bere fram gåver;
- kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
- bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
gå med, ha (merke, namn og liknande);
vere prega av
Døme
- bere sløyfe;
- han ber kniv;
- bere merke av noko;
- dei bar merke etter torturen
ha i hugen;
hyse
Døme
- bere vyrdnad for nokon;
- du må ikkje bere hat til meg;
- dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
tole trykket eller tyngda av noko;
gå vel
Døme
- isen bar ikkje;
- dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
- bøndene bar kulturen i bygdene;
- bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
- bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
- det skal god rygg til å bere gode dagar;
- bere på ei sorg
fø;
kalve (2
Døme
- kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
- vegen ber oppetter;
- eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle (3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i overført tyding: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
- jamre, klage seg (for noko)
  ho skreik og bar seg
- svare, løne seg
  forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

Artikkelside

gjetsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gæzla; av gjete (

Tyding og bruk

det å gjete (1, 1)
Døme
- ta på seg gjetsla
fe som blir gjett i lag
mark for beitande dyr
Døme
- fare ut i gjetsla

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

ikkje lik;
som skil seg frå;
annleis (enn), forskjellig (frå)
Døme
- ho er ulik mor si;
- dette er ulikt deg – ikkje typisk for deg;
- eit tal ulikt null
uhøveleg;
usømeleg
Døme
- gjere noko ulikt – fare stygt åt
usannsynleg, urimeleg
Døme
- () likt og ulikt – (gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
veik (2;
sjukleg
Døme
- kjenne seg ulik
i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
Døme
- prøve ulike måtar;
- i ulike land

Artikkelside

radt

adverb

Opphav

jamfør rad (

Tyding og bruk

snøgt;
greitt, lett
Døme
- det gjekk radt og lett;
- han gjekk radt av garde
beint fram, utan omveg;
heilt fram
Døme
- fare radt til byen
heilt, plent
Døme
- ikkje så radt få
gjerne
Døme
- det gjer eg radt

Faste uttrykk

like radt
like fullt;
likevel

Artikkelside

romstere

romstera

verb

Opphav

frå lågtysk ‘arrestere, beslagleggje’

Tyding og bruk

skape uorden;
rote (2, 2)
Døme
- tjuvane hadde romstert forferdeleg
halde leven, fare hardt fram;
bråke (2, 1), husere
Døme
- ungane romsterte ute i stova

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

fare 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

fare 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

før 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

varlig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

vakker

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vørdsløs, vørdslaus, vørslaus, vørsløs

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

sikker

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dødsens

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

farlig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

romstere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 494 oppslagsord

fare 2II

fara

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

fare 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

faren

Opphav

Tyding og bruk

gyve

gyva

Opphav

Tyding og bruk

fare 2

fare 1

før 1

fare 2

fare 1

bere 3