Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

føye 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fuge (3

Betydning og bruk

  1. sette sammen, forme
    Eksempel
    • føye delene sammen;
    • klærne føyer seg etter kroppen
  2. gi etter for;
    la noen få viljen sin
    Eksempel
    • de føyde henne i alt;
    • han må alltid føye seg

Faste uttrykk

  • føye til
    legge til
    • føye til et ord

handlingsmønster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fast måte som en serie handlinger føyer seg sammen på;
jamfør mønster (3)
Eksempel
  • fastlåste handlingsmønstre;
  • endre holdninger og handlingsmønstre;
  • kartlegge lovbryterens handlingsmønster

Nynorskordboka 3 oppslagsord

føye

føya

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fuge (3

Tyding og bruk

  1. forme, setje saman, leggje attåt
    Døme
    • føye delane i hop;
    • kleda føyer seg etter kroppen
  2. gje etter for;
    la nokon få viljen sin
    Døme
    • dei lyt føye han i alt;
    • den får føye seg som har vitet

Faste uttrykk

  • føye til
    setje attåt, leggje til
    • føye til ein merknad

handlingsmønster

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fast måte som ein serie handlingar føyer seg saman på;
jamfør mønster (3)
Døme
  • eit kjent og føreseieleg handlingsmønster;
  • kartleggje handlingsmønsteret i brotsverket

klamme

substantiv hankjønn eller hokjønn

klammer 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av tysk , opphavleg ‘klemme’; samanheng med klam

Tyding og bruk

  1. teikn (som særleg blir sett i margen, og) som føyer saman fleire linjer eller ord