Avansert søk

322 treff

Bokmålsordboka 163 oppslagsord

energi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk av en ‘i’ og ergon ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. evne som et fysisk system har til å utføre arbeid (4)
    Eksempel
    • elektrisk energi;
    • mekanisk energi;
    • frigjøre energi;
    • energien i mat og drikke måles i kalorier
  2. energi (1) brukt som ressurs av mennesker;
    Eksempel
    • sola gir oss energi i form av lys og varme
  3. kraft og iver til å drive på;
    Eksempel
    • være full av energi;
    • vise energi

Faste uttrykk

ioniserende stråling

Betydning og bruk

stråling av fotoner eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl;

elektromagnetisk stråling

Betydning og bruk

overføring av energi med elektromagnetiske bølger;

lade ut

Betydning og bruk

tømme eller bli tømt for elektrisk energi;
Se: lade
Eksempel
  • batteriet er ladet ut

lade opp

Betydning og bruk

Se: lade
  1. fylle med elektrisk energi
    Eksempel
    • lade opp telefonen
  2. forberede seg og samle krefter;
    finne ny energi (3)
    Eksempel
    • de ladet opp til landskampen

fornybar energi

Betydning og bruk

energi som skapes i naturens kretsløp og som derfor er uuttømmelig;

aerob kapasitet

Betydning og bruk

kapasitet til å utvikle energi ved forbrenning av oksygen over lengre tid;
Se: aerob

trykke til sitt bryst

Betydning og bruk

bifalle sterkt;
Se: trykke
Eksempel
  • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst

sparepære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lyspære som bruker lite energi

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse, klemme;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst

Nynorskordboka 159 oppslagsord

energi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk energeia av en ‘i’ og ergon ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. evne som eit fysisk system har til å gjere arbeid (4);
    arbeid utført av eit fysisk system
    Døme
    • elektrisk energi;
    • mekanisk energi;
    • frigjere energi;
    • energien i mat og drikke blir målt i kaloriar
  2. energi (1) brukt som ressurs av menneske;
    Døme
    • mangel på energi i landet
  3. kraft og iver til å drive på;
    Døme
    • vere full av energi

Faste uttrykk

kraftvarmeverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

termisk kraftverk som leverer både elektrisk og termisk energi; til skilnad frå varmekraftverk

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte

sparepære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lyspære som bruker lite energi

mylne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, frå seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
  2. maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
  3. slags brettspel;

mølle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, av seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
  2. maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
  3. slags brettspel;

Faste uttrykk

  • den som kjem først til mølla, får først male
    den som er først ute, får noko først;
    det har fordelar å vere først ute
  • først til mølla
    brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
    jamfør den som kjem først til mølla, får først male
    • det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
  • få vatn på mølla
    få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
    bli ivrig

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Tyding og bruk

  1. det å vere varm (1);
    (heller) høg temperatur;
    Døme
    • varme frå omnen;
    • skru på varmen i eit rom;
    • våren er her med sol og varme;
    • halde varmen i kroppen;
    • steikje med jamn varme
  2. Døme
    • betale for varme
  3. det å vere varm (6)
    Døme
    • bli møtt med varme;
    • varmen i smilet
  4. eld, bål
    Døme
    • gjere opp varme;
    • kaste noko på varmen;
    • la varmen gå ut;
    • varmen er laus!
  5. i fysikk: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla eller atoma i ein stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i eit fellesskap
    • bli teken inn i varmen i lokalmiljøet;
    • ho er komen inn i varmen på landslaget

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fortkroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utviklakroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok

stråling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølgjer eller partiklar

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølgjer
    • synleg lys er døme på elektromagnetisk stråling
  • infraraud stråling
    elektromagnetisk stråling med bølgjelengd mellom 0,7 mikrometer og ca. 1 millimeter;
    varmestråling
  • ioniserande stråling
    stråling av foton eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere eit atom eller molekyl
  • kosmisk stråling
    partiklar frå ein stad utanfor jorda som treffer atmosfæren med svært høg fart
  • radioaktiv stråling
    stråling frå atomkjerne som kan vere helseskadeleg

potensiell

adjektiv

Tyding og bruk

som kan bli mogleg, til røyndom;
utviklingsfør, latent
Døme
  • ei potensiell stormakt

Faste uttrykk

  • potensiell energi
    stillingsenergi