Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
92 treff
Bokmålsordboka
40
oppslagsord
dyrking
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
dyrke
(3)
;
det å tilbe noe eller noen som hellig
;
dyrkelse
brukt som etterledd i ord som
helgendyrking
avgudsdyrking
Artikkelside
dyrking
2
II
,
dyrkning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
dyrke
eller
bli dyrket
Eksempel
dyrking av grønnsaker
Artikkelside
rydde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rydja
‘tømme, rense’
Betydning og bruk
sette på plass
;
gjøre ryddig, ordne
Eksempel
rydde
i stua
;
han ryddet av bordet
bryte (opp), planere og fjerne noe for å gjøre plass til dyrking, vei
eller lignende
Eksempel
rydde
ny jord
;
rydde vei
fjerne eller rense bort
;
drive vekk
Eksempel
rydde
huset for folk
;
politiet ryddet lokalet for demonstranter
;
rydde fortauet for snø
Faste uttrykk
rydde unna/bort/vekk all tvil
fjerne all usikkerhet
myndighetene må rydde unna all tvil om saken
;
loven ryddet vekk all tvil
;
jobben vår er å rydde bort all tvil
rydde av veien
drepe noen
han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
fjerne helt
alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til
;
testamentet ryddet all tvil av veien
rydde opp i
få orden på
vi må rydde opp i den skakkjørte økonomien
;
han får rydde opp i problemene sine selv
rydde opp i eget hus
få orden på sine egne saker
rydde ut
fjerne helt fra
;
tømme
han ryddet ut av kontoret sitt
;
rydde ut av oppvaskmaskinen
;
rydde ut jula
rydde vei
legge til rette for noen eller noe
;
gjøre klart for noen eller noe
avtalen skal rydde vei for en ny demokratisk valgt regjering
;
loven har ryddet vei for nye satsinger
lage løype eller rom slik at noen eller noe kan flytte seg
politiet måtte rydde vei gjennom menneskemengden
;
han brukte machete for å rydde vei gjennom jungelen
bryte opp og planere jord
eller lignende
for å lage vei
Artikkelside
pløye
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plǿgja
Betydning og bruk
vende det øverste jordlaget med
plog
(1)
Eksempel
pløye
jord
brukt som
adjektiv
:
pløyd mark
bane vei, som med en plog
Eksempel
hun
pløyde
seg gjennom folkemengden
i overført betydning
: føre, bringe
Eksempel
frigjorte ressurser skal
pløyes
tilbake til etaten
Faste uttrykk
pløye gjennom
lese en bok eller et dokument raskt
hun pløyde gjennom pensum på en helg
pløye ned
få ned i jorda ved hjelp av plog
grønnsaker som råtner eller blir pløyd ned i jorda
meie ned
pløye ned fotgjengere
pløye opp
pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
området er pløyd opp til jordbruksland
ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
bulldosere har pløyd opp rullebanen
få opp av jorda ved hjelp av plog
pløye opp potetene
Artikkelside
kultur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
cultura
, av
colere
‘dyrke’
Betydning og bruk
levevis og forestillingsverden for en bestemt befolkningsgruppe på et bestemt tidspunkt
;
sivilisasjon
(3)
Eksempel
bli kjent med fremmede kulturer
;
åndelig og materiell
kultur
;
fransk kultur
som etterledd i ord som
bondekultur
fosnakultur
mayakultur
menneskelig framferd som uttrykk for miljø, oppdragelse og utdanning
;
dannelse
(4)
Eksempel
kunst og kultur er viktig for menneskene
;
en mann blottet for
kultur
;
motsetningen mellom natur og
kultur
holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller i visse sammenhenger
;
skikk
(2)
,
livsmønster
Eksempel
jeg møtte en helt annen
kultur
i den nye bedriften
;
de er kjent for den utagerende kulturen sin
som etterledd i ord som
bedriftskultur
drikkekultur
kafékultur
dyrking av jord, skog, planter
eller
vann
Eksempel
legge land under
kultur
som etterledd i ord som
agrikultur
akvakultur
rendyrking av organismer eller en bestand av rendyrkede organismer
;
væske bakterier er dyrket i
som etterledd i ord som
bakteriekultur
Faste uttrykk
ha/være kultur for
ha eller være aksept for
de hadde kultur for samarbeid
;
det var ikke en kultur for åpenhet der
Artikkelside
hvete
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hveiti
;
beslektet
med
hvit
Betydning og bruk
slekt med mange arter i gressfamilien
;
Triticum
Eksempel
dyrking av hvete
korn eller mel av
hvete
(1)
Eksempel
sammalt hvete
;
brød av hvete med hele korn
Faste uttrykk
skille klinten fra hveten
skille det verdiløse fra det verdifulle
Artikkelside
hellig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heilagr
,
opprinnelig av et
germansk
substantiv
haila
‘lykke, lykkebringende’
,
jamfør
norrønt
heill
;
beslektet
med
hel
(
1
I)
Betydning og bruk
som er knyttet
eller
viet til en guddom
;
som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking
;
opphøyd over alt verdslig
;
guddommelig
(1)
Eksempel
Gud er
hellig
;
Den
hellige
ånd
;
den hellige skrift
;
hellige kuer
;
hellige bøker
;
den
hellige
Birgitta
;
Olav den
hellige
;
stå på
hellig
grunn
;
pilegrimsferd til det hellige land
;
et tempel i den hellige byen Varanasi
verdifull, dyrebar, umistelig
Eksempel
et
hellig
minne
;
fedrelandets
hellige
jord
urokkelig
Eksempel
det er min
hellige
overbevisning
brukt som
adverb
love noe dyrt og
hellig
rettferdig
Eksempel
i
hellig
vrede
Faste uttrykk
det aller helligste
det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
rom der det mest verdifulle oppbevares
;
bestestue, sjefskontor eller lignende
bli med inn i det aller helligste
hellig krig
krig som føres av religiøse grunner
oppfordre til hellig krig
holde hellig
vie til gudsdyrking
;
vise ærbødighet overfor
holde hviledagen hellig
;
holde Guds navn hellig
Artikkelside
gullkalv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kalv av gull som ble dyrket som avgud av israelittene (2. Mos 32)
Faste uttrykk
dansen rundt gullkalven
strevet etter materiell rikdom, dyrking av
mammon
bli advart mot dansen rundt gullkalven
;
situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
Artikkelside
gård
1
I
,
gard
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
Betydning og bruk
eiendom på
landet
(
1
I)
med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med
innmark
og
utmark
Eksempel
drive gård
;
folkene på
gården
;
vokse opp på
gård
;
dyrke poteter på en liten gård
som etterledd i
bondegård
fjellgård
odelsgård
prestegård
inngjerdet jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i
hønsegård
kirkegård
vingård
åpen plass ved
eller
mellom hus
;
gårdsplass
Eksempel
gå ut i gården og lek
som etterledd i ord som
bakgård
luftegård
skolegård
Faste uttrykk
der i gården
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
der i gården er alt som før
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkingsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
til gårds
til
gården
(
1
I)
gjestene kom til gårds
;
velkommen til gårds!
Artikkelside
ekstensiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
middelalderlatin
;
fra
latin
extendere
‘utstrekke’
Betydning og bruk
utstrakt og omfattende
;
til forskjell fra
intensiv
Eksempel
ekstensiv
lesing
;
en ekstensiv studie
Faste uttrykk
ekstensivt jordbruk
dyrking av store arealer uten å bruke mye kapital og arbeidskraft per arealenhet, som fører til at jorden gir liten avkastning
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
dyrking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
dyrke
(
2
II)
eller bli dyrka
Døme
dyrking av grønsaker
;
dyrking av helgenar
Artikkelside
rydje
rydja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ryðja
‘tømme, reinske’
Tyding og bruk
setje ting på plass
;
gjere ryddig
;
ordne
;
rydde
(1)
Døme
vi ryd av bordet
;
han har rudd på rommet sitt
bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg
eller liknande
;
rydde
(2)
Døme
rydje ny jord
;
dei rudde her i fjor
fjerne eller reinske vekk
;
drive vekk
;
rydde
(3)
Døme
rydje
bedet for ugras
;
politiet ryd plassen for folk
Faste uttrykk
rydje opp i
få orden på
vi må rydje opp i ukulturen i fotballen
;
han ryd opp i rekneskapen
rydje opp i eige hus
få orden på sine eigne saker
rydje or vegen
drepe nokon
mafiaen rudde motstandarane or vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rudde or vegen
rydje ut
fjerne heilt frå
;
tømme
vi rudde ut av hybelen
;
rydje ut av oppvaskmaskina
;
rydje ut jula
rydje veg
leggje til rette for nokon eller noko
;
gjere klart for nokon eller noko
dette vil rydje veg for ei løysing
;
bandet rudde vegen for fleire nye band
lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
ryd veg for statsministeren!
dei rudde veg for bussen
bryte opp og planere jord for å lage veg
rydje vekk all tvil
fjerne all tvil og uvisse
lova vil rydje vekk all tvil
;
testamentet rudde all tvil or vegen
Artikkelside
rydde
rydda
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ryðja
‘tømme, reinske’
;
same opphav som
rydje
Tyding og bruk
setje ting på plass
;
gjere ryddig, ordne
;
rydje
(1)
Døme
rydde på kjøkenet
;
han rydda av bordet
bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg
eller liknande
Døme
rydde
ny jord
;
rydde
seg ein buplass
fjerne eller reinske vekk
;
drive vekk
Døme
politiet ryddar plassen for folk
;
rydde bedet for ugras
Faste uttrykk
rydde vekk/unna all tvil
fjerne all uvisse
lova vil rydde vekk all tvil
;
jobben hans er å rydde unna all tvil
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
rydde opp i
få orden på
vi må rydde opp i ukulturen i fotballen
;
ho må rydde opp i rekneskapen
rydde opp i eige hus
få orden på sine eigne saker
rydde ut
fjerne heilt frå
;
tømme
vi rydda ut av leiligheita
;
rydde ut av oppvaskmaskina
;
rydde ut jula
rydde veg
leggje til rette for nokon eller noko
;
gjere klart for nokon eller noko
dette vil rydde veg for ei løysing
;
bandet rydda veg for fleire andre lokale band
lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
dei måtte rydde veg for bussen
;
dei rydda veg gjennom folkemengda
bryte opp og planere jord for å lage veg
Artikkelside
pløye
pløya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plǿgja
Tyding og bruk
vende det øvste jordlaget med
plog
(1)
Døme
pløye eit jordstykke
brukt som
adjektiv
:
pløgd mark
bane veg, som med ein plog
Døme
han pløgde seg gjennom folkemengda
i
overført tyding
: føre, bringe
Døme
avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar
Faste uttrykk
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
pløye ned
få ned i jorda ved hjelp av plog
dei måtte pløye ned avlingane sine
meie ned
gjerdet vart pløgd ned av bussen
pløye opp
pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
pløye opp ein åker
øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
snøskuterane pløyer opp skiløypene
få opp av jorda ved hjelp av plog
han pløgde opp ein armring frå vikingtida
Artikkelside
kultur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
cultura
, av
colere
‘dyrke’
Tyding og bruk
levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt
;
sivilisasjon
(3)
Døme
bli kjend med framande kulturar
;
materiell kultur
;
amerikansk kultur
som etterledd i ord som
fosnakultur
mayakultur
reiskapskultur
menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning
;
danning
(3)
Døme
ein mann med kultur
;
kunst og kultur er viktig for menneska
;
motsetninga mellom kultur og natur
haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
Døme
eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften
;
dei er kjend for den utagerande kulturen sin
som etterledd i ord som
bedriftskultur
drikkekultur
kafékultur
dyrking av jord, skog, planter eller vatn
Døme
leggje land under kultur
som etterledd i ord som
agrikultur
akvakultur
reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar
;
væske bakteriar er dyrka i
som etterledd i
bakteriekultur
Faste uttrykk
ha/vere kultur for
ha eller vere aksept for
hos oss er det kultur for samarbeid
;
vi har ein kultur for openheit
Artikkelside
hevd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hæfr
‘som er verdt å ha’
,
av
hæv
;
samanheng
med
hevd
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vere halden ved like
;
god stand
Døme
beitemarka er i god hevd
gjødsel
dyrking og betring av jorda
Faste uttrykk
halde i hevd
halde ved like
halde tradisjonen i hevd
;
garden er halden i god hevd
Artikkelside
heilag
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilagr
,
opphavleg av eit
germansk
substantiv
haila
‘lykke’
,
jamfør
norrønt
heill
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
som er knytt
eller
vigd til
eller
står nær guddomen
;
som er føremål for religiøs vørdnad
eller
dyrking
;
opphøgd over alt verdsleg
;
guddomleg
(1)
Døme
heilage Gud
;
Den heilage ande
;
den heilage skrifta
;
heilage bøker
;
heilage kyr
;
Olav den heilage
;
den heilage Birgitta
;
stå på heilag grunn
;
få sjå det heilage landet
verdifull, dyrebar, umisseleg
Døme
eit heilagt minne
urikkeleg
Døme
det er mi heilage overtyding
brukt som
adverb
love noko dyrt og heilagt
rettferdig
Døme
i heilag vreide
Faste uttrykk
det aller heilagaste
det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
rom med det mest verdifulle
;
bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
bli med inn i det aller heilagaste
halde heilag
vie til gudsdyrking
;
syne audmykt framfor
halde kviledagen heilag
heilag krig
krig som blir ført av religiøse grunnar
kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside
gullkalv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kalv av gull som vart dyrka av israelittane (2. Mos 32)
Faste uttrykk
dansen kring/rundt gullkalven
strevet etter rikdom, dyrking av
mammon
bransjen er prega av dansen kring gullkalven
;
situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
Artikkelside
gard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garðr
Tyding og bruk
eigedom på
landet
(
1
I)
med hus for menneske, husdyr og avlingar og med
innmark
og
utmark
Døme
garden Haug
;
folket på garden
;
drive eigen gard
;
livet heime på garden
;
det tunge arbeidet på garden
som etterledd i
bondegard
fjellgard
odelsgard
prestegard
inngjerda jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
hønegard
kyrkjegard
vingard
open plass mellom
eller
ved hus
;
gardsplass
Døme
gå ut i garden for å leike
som etterledd i ord som
bakgard
luftegard
skulegard
større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Døme
garden manglar heis
som etterledd i ord som
bygard
hjørnegard
leigegard
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
4
IV)
Døme
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Faste uttrykk
der i garden
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
ikkje noka overrasking der i garden
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
til gards
til
garden
kome til gards
;
invitere til gards
;
velkomen til gards!
Artikkelside
ekstensiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
mellomalderlatin
;
frå
latin
extendere
‘strekkje ut’
Tyding og bruk
utstrekt og omfattande
;
til skilnad frå
intensiv
Døme
ekstensiv lesing
Faste uttrykk
ekstensivt jordbruk
dyrking av store areal utan å bruke mykje kapital og arbeidskraft per arealeining, som fører til at jorda gjev lita avkastning
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100