Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
53 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

diskusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av diskutere

Betydning og bruk

det å diskutere;
Eksempel
  • innlede til diskusjon;
  • innlate seg i diskusjon med noen;
  • en saklig diskusjon
Artikkelside

underordnet, underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Betydning og bruk

  1. som har eller gjelder en lavere stilling (uten særlig beslutningsmyndighet);
    Eksempel
    • en underordnet funksjonær;
    • delegere oppgavene til de underordnede ansatte
    • brukt som substantiv:
      • hilse på sine underordnede
  2. som rangerer eller sorterer under (noe annet);
    Eksempel
    • være underordnet loven;
    • dette er bare en av de underordnede oppgavene i stillingen
  3. mindre viktig
    Eksempel
    • diskusjonen er av underordnet betydning;
    • spørsmålet er av underordnet interesse
  4. i språkvitenskap: som inngår som avhengig ledd i en større helhet
    Eksempel
    • leddsetninger er underordnede setninger
Artikkelside

utarte

verb

Opphav

etter tysk ausarten

Betydning og bruk

utvikle seg til noe verre
Eksempel
  • diskusjonen utartet til krangel;
  • det er viktig at volden ikke får utarte
Artikkelside

ro seg ut

Betydning og bruk

begynne med noe som en ikke makter;
gå over streken;
Se: ro
Eksempel
  • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
  • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
Artikkelside

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (5, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

plan 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin; jamfør plan (3

Betydning og bruk

  1. (tenkt) flate, ofte vannrett
  2. Eksempel
    • rommene ligger i samme plan;
    • et veikryss i to plan
  3. Eksempel
    • diskusjonen lå på et høyt plan
Artikkelside

holde seg utenfor

Betydning og bruk

ikke delta i noe;
ikke blande seg inn i noe;
Eksempel
  • jeg holder meg utenfor denne diskusjonen
Artikkelside

utenfor, utafor

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir útan

Betydning og bruk

  1. på eller ved utsiden av hus, bygning eller lignende;
    bortenfor eller på andre siden av et avgrenset område;
    ikke innenfor
    Eksempel
    • de ventet utenfor huset;
    • være utenfor rekkevidde;
    • stå utenfor porten;
    • arbeide utenfor kommunen;
    • livet utenfor fensgelsmurene
  2. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema og lignende
    Eksempel
    • utenfor fare;
    • hun talte fullstendig utenfor manus;
    • pasienten er utenfor livsfare;
    • barn utenfor ekteskap
  3. uten tilhørighet eller deltakelse i en gruppe;
    ikke med i
    Eksempel
    • stå utenfor NATO;
    • falle utenfor arbeidsmarkedet
  4. brukt som adverb: på utsiden
    Eksempel
    • bli med utenfor;
    • utenfor skinte sola

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg utenfor
    føle seg ikke informert, fremmed eller isolert;
    ikke få delta i en gruppe, krets eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • jeg følte meg utenfor i klassen;
    • hun kjente seg utenfor og ensom
  • holde seg utenfor
    ikke delta i noe;
    ikke blande seg inn i noe
    • jeg holder meg utenfor denne diskusjonen
  • holde utenfor
    1. la være å informere noen;
      ikke la ta del i
      • kvinnen holdt mannen helt utenfor planleggingen;
      • barna holdes utenfor leken
    2. ikke regne med noe eller noen;
      ikke ta med noe eller noen
      • om du holder pensum utenfor, hva leser du?
  • være utenfor
    være trøtt eller uopplagt;
    være nedfor, i ulage eller deprimert
    • jeg er helt utenfor i dag
Artikkelside

ettersleng

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sleng (1

Betydning og bruk

  2. endestev i folkevise
  3. i fotball: spark etter motspiller som har taklet eller driblet en
    Eksempel
    • spilleren fikk gult kort for en ettersleng i sluttminuttene
  4. i overført betydning: usaklig angrep i diskusjon eller lignende
    Eksempel
    • en ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside

pare beina

Betydning og bruk

Se: pare
  1. bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
    Eksempel
    • han klarte ikke å pare beina helt
  2. gjøre seg i stand til å ordne noe
    Eksempel
    • i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

diskusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av diskutere

Tyding og bruk

det å diskutere;
Døme
  • kome opp i ein frisk diskusjon
Artikkelside

trumfkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. spelkort i trumf (1)
    Døme
    • vinne stikket med eit trumfkort;
    • tømme motspelarane for trumfkort
  2. i overført tyding: middel eller liknande som gjer at ein vinn;
    Døme
    • ha eit trumfkort i diskusjonen
Artikkelside

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: skjera

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • dei skjer vekk skorpene;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    1. breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    2. slå feil
      • opplegget skar seg
    3. ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
Artikkelside

utarte

utarta

verb

Opphav

frå tysk ausarten

Tyding og bruk

utvikle seg til noko verre
Døme
  • sparinga kan utarte til griskleik;
  • diskusjonen utarta til krangel
Artikkelside

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
Artikkelside

halde seg utanfor

Tyding og bruk

ikkje delta i noko;
ikkje blande seg inn i noko;
Sjå: utanfor
Døme
  • eg heldt meg utanfor denne diskusjonen;
  • han heldt seg utanfor leiarstriden
Artikkelside

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på eller ved utsida av bygning, hus eller liknande;
    bortanfor eller på andre sida av eit avgrensa område;
    ikkje innanfor
    Døme
    • stå utanfor huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimkommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd
  2. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema og liknande
    Døme
    • utanfor fare;
    • han talte heilt utanfor manus;
    • dette er utanfor alle reglar;
    • pasienten er utanfor livsfare;
    • ha barn utanfor ekteskap
  3. utan tilhøyrsle eller deltaking i ei gruppe;
    ikkje med i
    Døme
    • stå utanfor EU;
    • falle utanfor arbeidsmarknaden
  4. brukt som adverb: på utsida
    Døme
    • utanfor skein sola;
    • han venta utanfor

Faste uttrykk

  • halde seg utanfor
    ikkje delta i noko;
    ikkje blande seg inn i noko
    • eg heldt meg utanfor denne diskusjonen;
    • han heldt seg utanfor leiarstriden
  • halde utanfor
    1. la vere å informere nokon;
      ikkje la bli med
      • mannen heldt henne utanfor planlegginga;
      • barna vart haldne utanfor leiken
    2. ikkje rekne med noko eller nokon;
      ikkje ta med noko eller nokon
      • om du held stipendet utanfor, kor mykje tener du i året?
  • kjenne seg utanfor
    kjenne at ein ikkje er informert eller at ein er isolert;
    ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • han kjente seg utanfor på jobben
  • vere utanfor
    vere trøytt og uopplagd;
    vere nedfor, i ulag eller deprimert
Artikkelside

skugge 2

skugga

verb

Tyding og bruk

  1. gje skugge;
    Døme
    • skugge for sola;
    • skugge med handa over auga
  2. i overført tyding: skjule, mørkleggje (2)
    Døme
    • diskusjonen skuggar for bodskapen
  3. halde auge med i løynd;
    Døme
    • bli skugga av politiet
Artikkelside

timeout

substantiv hankjønn

Uttale

taim´aut

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i idrett: pause frå spelet der ein har høve til å diskutere taktikk
    Døme
    • bortelaget bad dommaren om ein timeout
  2. pause frå aktivitet der ein kan tenkje seg om eller kvile;
    Døme
    • ta ein timeout frå diskusjonen
Artikkelside

ettersleng

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sleng (1

Tyding og bruk

  2. endestev i folkevise
  3. i fotball: spark etter motspelar som har takla eller dribla ein
    Døme
    • det var ein stygg kamp med mange etterslengar
  4. i overført tyding: usakleg åtak i diskusjon eller liknande
    Døme
    • ein ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside