Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 452 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sett bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
- på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
- tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
- bli født
- bli til virkelighet;
  bli skapt
  kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

dage

verb

Opphav

norrønt daga

Betydning og bruk

lysne (1), dages (1)

Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

ha kjennskap til;
ha greie på
Eksempel
- la noen få vite hva en mener;
- jeg visste ikke at de hadde flyttet;
- vet du hvordan det gikk?
- det kan være løgn, for alt jeg vet;
- ikke si det til henne du vet;
- så vidt du vet det!
- de visste ikke om det;
- han skulle bare visst hva jeg tenkte
ha forstand på;
ha innsikt i
Eksempel
- ikke vite bedre;
- du vet ikke hva du snakker om;
- er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
- de vet å innrette seg;
- vi visste ikke mye om konsekvensene
være sikker på
Eksempel
- vite noe med seg selv;
- en kan aldri vite;
- det er ikke godt å vite hva en skal tro;
- jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

det beste en vet
det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
tørrfisk er det beste jeg vet;
å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gadd vite
skulle gjerne vite
jeg gadd vite hvem som er uenig i det
gudene vet
det er ikke godt å si;
ingen kan vite
gudene vet hva han kan finne på
ikke vite av
ikke godta eller ha med å gjøre
jeg vil ikke vite av slurv;
han ville ikke vite av henne
ikke vite av seg
ikke være fullt bevisst;
være fra seg
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
ikke vite sin arme råd
ikke se noen utvei
må vite
kan du vel skjønne
jeg ble trett, må vite
vel vitende om
selv om en kjenner til;
fullt klar over
hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

med farge som ligner sot eller kull
Eksempel
- svarte sko;
- en svart hest;
- svarte høstnetter;
- midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
jamfør brun (2) og hvit (2)
Eksempel
- en svart mann fra sørstatene;
- den svarte befolkningen i USA
- brukt som substantiv:
  de svarte og hvite i Sør-Afrika
mørk, øde
Eksempel
- midt i svarte skogen
møkkete, skitten
Eksempel
- være svart på fingrene
fullpakket
Eksempel
- svart av folk
snau (2, 1), bar (5, 1)
Eksempel
- sauene gnagde svart omkring seg
som er uten fangst
Eksempel
- trekke svarte garn
mislykket, dyster, mørk
Eksempel
- en svart dag for norsk fotball;
- alt var svart og håpløst;
- virkeligheten er enda svartere;
- den svarteste fortvilelse;
- plutselig ble alt svart for meg
- brukt som adverb:
  se svart på framtiden
brukt om penger: som er unndratt skatt;
som foregår uoffisielt og ulovlig;
motsatt hvit (4)
Eksempel
- svarte penger;
- landet har en stor svart økonomi;
- en av fire har kjøpt svart arbeid
- brukt som adverb:
  arbeide svart;
  de kjøpte tjenesten svart
brukt i ed
Eksempel
- for svarte svingende!

Faste uttrykk

arbeide/jobbe svart
arbeide for svarte penger
bli dømt for å arbeide svart;
en useriøs aktør som jobber svart
på svarte livet
alt en orker
henge i på svarte livet;
springe på svarte livet
svart hav
hav uten fisk
svart hull
område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
svart humor
pessimistisk, grotesk humor
svart kaffe
kaffe uten fløte eller melk
svart løgn
sjofel løgn
svart magi
trolldom som er ment å skade eller drepe;
svartekunst
svarte penger
penger som unndras beskatning

Artikkelside

lummer

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med lam ( og lunke (

Betydning og bruk

om luft og vær: trykkende, stille, varm og fuktig
Eksempel
- en lummer kveld;
- det er lummert i dag
uanstendig
Eksempel
- en lummer roman

Artikkelside

guffen

adjektiv

Betydning og bruk

ubehagelig, vemmelig, lumpen

Eksempel

en guffen opplevelse;
en guffen dag;
ikke vær så guffen!

brukt som adverb
- det var guffent gjort

Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

gi en bestemt form;
forme (1), danne (2)
Eksempel
- være pent skapt
la oppstå, la bli til
Eksempel
- i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
- det er ikke mening skapt i slikt
brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
tenkelig
Eksempel
- hver skapte dag
få i stand;
frambringe
Eksempel
- skape noe nytt;
- de skapte seg en framtid i USA;
- det er bra at noen skaper blest om problemet
- brukt som adjektiv:
  skapende virksomhet;
  ha skapende evner;
  en skapende kunstner
være årsak til;
forårsake, framkalle (1)
Eksempel
- skape forventninger;
- beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

ikke det skapte grann
absolutt ingenting
skape om
omdanne, omforme;
endre;
forvandle
skape seg
- gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
  oppføre seg unaturlig;
  gjøre seg til
  ikke skap deg!
- gjøre seg umulig;
  slå seg vrang
  treåringen hylte og skapte seg
skape seg til
gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
gjøre seg til;
skape seg (1)
de forsto at han skapte seg til
skape seg vrang
gjøre seg stri og vrang (5)
være som skapt for/til
passe svært godt til
de er som skapt for hverandre;
hun er som skapt til oppgaven

Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

tiltalende;
svært pen, skjønn
Eksempel
- bråvakker;
- være ung og vakker;
- en vakker kvinne;
- et vakkert landskap;
- vakre dikt
- om værlag: fin, med klarvær og sol
  været var vakkert
elskverdig, tiltalende;
god, pen
Eksempel
- en vakker handling;
- det var vakkert gjort;
- si noen vakre ord
- som adverb:
  be så vakkert
- velvillig
  uttale seg vakkert om noe;
  det låter vakkert;
  fare vakkert – varsomt

Faste uttrykk

en vakker dag
en eller annen gang i framtiden;
før eller siden
en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
vel og vakkert
i god behold;
velberget
fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

Artikkelside

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Betydning og bruk

med lav temperatur;
kjølig (1), sval (2;
avkjølt
Eksempel
- kaldt vann;
- jeg er kald på føttene;
- maten blir kald;
- i dag er det kaldt ute;
- det blir kaldere i vannet for hver dag som går;
- dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
- brukt som adverb:
  blåse kaldt
uhyggelig (2);
hard (4), følelsesløs (2)
Eksempel
- ha et kaldt oppsyn;
- gjøre noe med kald beregning
- brukt som adverb:
  le kaldt;
  hun så kaldt på meg
rolig (4), uredd (1
Eksempel
- spilleren er kald foran mål

Faste uttrykk

få en kald skulder
møte lite forståelse
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
gå kaldt nedover ryggen på
kulse, grøsse
lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
helle/slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen;
skuffe
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
kald fisk
hard og hensynsløs person
kald krig
spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
kalde farger
blålige farger (som virker kalde)
med kaldt blod
uten skrupler

Artikkelside

grå

adjektiv

Opphav

norrønt grár; beslektet med gry (

Betydning og bruk

som har en farge mellom hvit og svart
Eksempel
- en grå betongmur;
- ta på seg den grå dressen;
- ha grått skjegg
som ser gusten og sliten ut
Eksempel
- være grå i ansiktet;
- han har blitt gammel og grå
gråhåret
Eksempel
- hun ble tidlig grå
skyet (1, disig, uklar (1)
Eksempel
- grått vær;
- en grå dag
lite spennende;
fargeløs, trist, ensformig
Eksempel
- en grå tilværelse;
- grått humør;
- ikke se de eldre som en grå masse
som går utenom loven eller offisielle kanaler;
ukontrollert (1), uregulert (2);
ureglementert
Eksempel
- låne penger i det grå markedet;
- det grå arbeidsmarkedet;
- grått arbeid

Faste uttrykk

avskjed på grått papir
plutselig oppsigelse
hun fikk avskjed på grått papir
de små grå
hjernecellene, hjernen
bruke de små grå;
utfordre de små grå
grå eminense
person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
en grå eminense i norsk politikk
grå mus
person med kjedelig og anonym framtoning
flittige, grå mus i byråkratiet
grå stær
øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
sette grå hår i hodet på noen
stadig volde en annen bekymringer

Artikkelside

Nynorskordboka 502 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
- på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
- tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
- bli fødd
- bli til røyndom;
  bli skapt
  jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

dage

daga

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt daga

Tyding og bruk

lysne (1), dagast (1)

Artikkelside

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
blank (1)
Døme
- ein klar dag;
- klare stjerner;
- klart solskin
- brukt som adverb
  brenne klart
skyfri
Døme
- klar himmel
i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
Døme
- klare auge;
- klar i blikket
om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
ublanda
Døme
- klare fargar;
- klart kjeldevatn
- - glasklar
  - krystallklar
om lyd: tydeleg, skarp (2, 4), rein (3, 4);
utan skurring
Døme
- klare tonar;
- klar i røysta
om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
lett å tyde eller identifisere
Døme
- klare bilete;
- klar og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
lett skjønleg, eintydig
Døme
- ha noko klart føre seg;
- klar definisjon;
- klar samanheng;
- klar siger;
- saka er klar
om person: glup (2, 1), skarpsindig (1), intelligent (1);
nøktern;
edru
Døme
- ha ein klar hjerne
- brukt som adverb
  uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

klar i toppen
- ikkje omtåka;
  edru
- med sitt fulle vit
  jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

umogleg, umogeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
ikkje mogleg (1), ugjerleg
Døme
- ei umogleg oppgåve;
- det er plent umogleg å kome over her;
- krevje noko umogleg av nokon
- brukt som adverb:
  det kan umogleg vere rett;
  ein umogleg lang film
som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
utenkjeleg, usannsynleg
Døme
- ein større kjærleik er umogleg;
- det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
svært vanskeleg;
vrien (2), vrang (5), umedgjerleg
Døme
- bilen er så umogleg i dag;
- vere heilt umogleg å samarbeide med

Faste uttrykk

fysisk umogleg
imot naturlovene;
plent uråd
det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
gjere seg umogleg
arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
gjere seg umogleg som statsministerkandidat

Artikkelside

grå 1

adjektiv

Opphav

norrønt grár; samanheng med gry (

Tyding og bruk

som har ein farge mellom kvit og svart
Døme
- eit grått hus;
- grå som oske;
- få grått hår
gusten og sliten å sjå til
Døme
- vere grå i huda;
- bli gammal og grå
gråhåra
Døme
- han vart tidleg grå
skya, disig, uklar (1)
Døme
- grått vêr;
- det er grått i dag
lite spennande;
fargelaus, trist, einsformig
Døme
- den grå kvardagen;
- eit grått tilvære;
- grått humør;
- ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
som går utanom lova eller offisielle kanalar;
ukontrollert (1), uregulert (2);
ureglementert
Døme
- låne pengar på den grå pengemarknaden;
- svarte og grå pengestraumar;
- grått arbeid

Faste uttrykk

avskil på grått papir
plutseleg oppseiing
ho fekk avskil på grått papir
dei små grå
hjernecellene, hjernen
bruke dei små grå;
ein aktivitet som skjerpar dei små grå
grå eminense
person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
ein grå eminense i amerikansk musikkliv
grå mus
person med kjedeleg og anonym framtoning
ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
grå stær
augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
setje grå hår i hovudet på nokon
stadig valde ein annan uro og bry

Artikkelside

uvær

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt úværr ‘ikkje verande, uhyggjeleg’; av vær (

Tyding og bruk

i ulag;

uroleg;

unøgd

Døme

eg er så uvær i dag

Artikkelside

vrangsnudd, rangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Tyding og bruk

snudd feil veg;
med vrangsida ut
Døme
- ein vrangsnudd stokk
motsett det som er vanleg eller naturleg;
bakvend
Døme
- verda er vrangsnudd
forvrengd, fordreidd
Døme
- vrangsnudde meiningar
om person: som er vrang (5) og vrien;
vrangvis
Døme
- vrangsnudd hadde han vore all sin dag

Artikkelside

trist

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av latin tristis

Tyding og bruk

sorgsam, stur;
uglad
Døme
- triste andlet;
- ho vart trist og lei seg
- brukt som adverb:
  han såg trist ut
lei (3, 1), nedslåande, sørgjeleg (1)
Døme
- ei trist melding;
- dette er ein trist dag for alle i bydelen
utan liv og variasjon;
keisam
Døme
- triste fargar;
- triste omgivnader

Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

med farge som liknar sot eller kol
Døme
- svarte sko;
- ein svart hest;
- svarte haustnetter;
- midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
jamfør brun (2, 2) og kvit (2)
Døme
- den svarte befolkninga i USA;
- førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
- brukt som substantiv:
  dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
- midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
- vere svart på fingrane;
- bli svart på kleda
fullpakka
Døme
- svart av folk
berr (1), snau (2, 1)
Døme
- sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
- dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
- alt var svart og håplaust;
- brått vart alt svart for meg;
- ein svart dag for norsk skeisesport;
- det er berre svarte armoda;
- framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
- da det såg som svartast ut, reiste laget seg
- brukt som adverb:
  sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
motsett kvit (4)
Døme
- svarte pengar;
- landet har ein stor svart økonomi;
- ein av fire har kjøpt svarte tenester
- brukt som adverb:
  arbeide svart
brukt i eid
Døme
- for svarte svingande!

Faste uttrykk

arbeide/jobbe svart
arbeide for svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 452 oppslagsord

dag

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dage

Opphav

Betydning og bruk

vite

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

svart 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lummer

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

guffen

Betydning og bruk

Eksempel

skape

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vakker

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kald

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

grå

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

svart 2

klar 1, klår

grå 1