Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 438 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
- på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
- tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
- bli født
- bli til virkelighet;
  bli skapt
  kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

dage

verb

Opphav

norrønt daga

Betydning og bruk

lysne (1), dages (1)

Artikkelside

hvilken

determinativ

Opphav

norrønt hvílíkr

Betydning og bruk

hva slags
Eksempel
- hvilke problemer tror du vil oppstå?
- nå vet du hvilke interesser som står på spill
hva for en eller et av et bestemt antall
Eksempel
- hvilket skonummer bruker han?
brukt i utrop
Eksempel
- hvilken dag!
innleder en leddsetning: hva for en eller et
Eksempel
- hun spør hvilke problemer som kan oppstå;
- jeg spør hvilket skonummer han bruker;
- du aner ikke hvilken dag det har vært i dag!

Artikkelside

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr, texti; fra latin textus ‘sammenføyning, vev’

Betydning og bruk

trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende, tekstutsnitt
Eksempel
- teksten er uleselig flere steder;
- en bok med mange bilder og lite tekst;
- kommentere en tekst fra Gammelnorsk homiliebok
ordene i en sang eller opera
Eksempel
- både tekst og melodi var av Alf Prøysen
bibelord (som utgangspunkt for en preken)
Eksempel
- teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes;
- holde seg til teksten – emnet, saken

Faste uttrykk

lese noen teksten
irettesette noen
mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem

Artikkelside

stadion

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk stadion ‘løpebane’, opprinnelig lengdemål på cirka 190 meter

Betydning og bruk

idrettsanlegg med tribuner

Eksempel

det er kamp på stadion i dag

Artikkelside

kunne tenke seg

Betydning og bruk

være lysten på;

ønske seg;

Se: tenke

Eksempel

de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag

Artikkelside

tenke

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påvirkning fra lavtysk denken

Betydning og bruk

binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
resonnere
Eksempel
- tenke klart;
- tenke farlige tanker;
- tenke i bilder;
- tenke før en taler;
- sitte og tenke;
- den var stor, tenkte hun
- brukt som adjektiv:
  et tenkende menneske;
  tenkende vesener
rette bevisstheten mot noe
Eksempel
- hun tenkte ikke noe mer over det;
- han kom til å tenke på broren sin;
- prøve å ikke tenke på det
forestille seg, se for seg
Eksempel
- la oss tenke oss følgende: …;
- det er lett å tenke seg en slik løsning;
- jeg kan tenke meg at det var vanskelig
- brukt som adjektiv:
  et tenkt tilfelle;
  for å ta et tenkt eksempel
ha forsett om, ha i sinne;
akte (4)
Eksempel
- hva har du tenkt å gjøre?
- tenke på å gå;
- jeg tenker meg til fjells i helgen;
- jeg har tenkt å flytte
ha omsorg for, ta hensyn til
Eksempel
- ikke tenk på meg;
- prøv å tenke litt på andre iblant
ha som synspunkt;
mene (3), synes (2)
Eksempel
- hva tenker du om saken?
- ikke bry seg med hva andre tenker;
- de tenkte det var lurt å starte tidlig;
- jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
brukt for å uttrykke forundring
Eksempel
- tenk det!
- tenke seg til at du er her!

Faste uttrykk

ha tenkt til
ha som plan;
skulle (1), ville (2, 4), komme til å (1)
hun hadde ikke tenkt til å bli lenge;
jeg har tenkt til å gi meg som trener;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenke seg
være lysten på;
ønske seg
de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
kunne tenkes
være mulig
det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
tenke etter
samle tankene sine;
overveie, fundere (2)
når jeg tenker etter, så blir det klarere
tenke framover
tenke på tiden som ligger foran en;
planlegge
tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
tenke framover for å skissere framtidige løsninger
tenke gjennom
gruble over noe;
fundere på
tenke nøye gjennom spørsmålet;
jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
tenke høyt
snakke med seg selv;
gi uformelt uttrykk for sin mening
nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
tenke om igjen
revurdere synspunktet sitt
om du tror det, må du tenke om igjen
tenke over
- være oppmerksom på
  jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
- vie sine tanker til;
  tenke nøye og grundig;
  gruble, grunne (4
  tenk over det jeg sa;
  tenke over livet sitt
tenke seg om
grunne over noe i tankene;
gruble, tenke etter
tenke seg om to ganger;
tenke seg om før en uttaler seg
tenke sitt
ha sin egen oppfatning
de tenker sitt om andre mennesker
tenke så det knaker
tenke grundig
her tenkes det så det knaker
tenke ut
finne fram til noe ved tankevirksomhet;
komme opp med
tenke ut en slu plan
være tenkt til
være beregnet på;
være myntet på
pengene er tenkt til nytt skolebygg

Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;

det første tallet i tallrekken

Eksempel

en og en er to;
ikke én torde gripe inn;
det fins mer enn én måte å gjøre det på;
én etter én;
ikke en av tusen;
kan jeg få én kake til?
ett av to;
ett er sikkert

Faste uttrykk

alt i ett
- stadig
  han så bak seg alt i ett
- samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
  i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best;
vinne
en eller annen
noe eller noen;
en viss
på en eller annen måte;
gi boka til en eller annen;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
- flyte sammen
  gå i ett med omgivelsene
- holde på uten stans
  kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett

Artikkelside

varehus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(stort) varemagasin
Eksempel
- i dag åper det en tesalong i varehuset
bygning brukt til lagring av varer;
varelager
Eksempel
- firmaet har store lagre og varehus

Artikkelside

sommer som vinter

Betydning og bruk

hele året;

Se: sommer

Eksempel

hun sykler til butikken hver dag, sommer som vinter

Artikkelside

Nynorskordboka 492 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
- på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
- tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
- bli fødd
- bli til røyndom;
  bli skapt
  jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

dage

daga

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt daga

Tyding og bruk

lysne (1), dagast (1)

Artikkelside

mang ein

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

ei(n) eller eitt av fleire
Døme
- det hende mang ein gong;
- mang ein dag;
- vi har hatt mang ei triveleg stund;
- han har teke mangt eit tungt tak
i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
Døme
- mangt og mykje;
- mangt anna;
- ha mangt å lære
i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
Døme
- mange gonger, år;
- mange andre
- mykje (1
  mange pengar;
  mange takk!
- substantiv:
  vi vart mange til bords

Artikkelside

vere i stand til

Tyding og bruk

ha krefter eller makt til;

orke, makte;

greie;

Sjå: stand

Døme

dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag

Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (

Tyding og bruk

tilstand;
orden, skipnad
Døme
- huset var i god stand;
- bilen er i køyrande stand
sosial rang, status (1)
Døme
- i hennar stand og stilling;
- gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
- fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
i ord som barometerstand, fråstand, motstand og vasstand
etterledd som karakteriserer sivilstand;
i ord som ektestand, frøkenstand og ungkarsstand

Faste uttrykk

få/stelle/lage i stand
lage til, organisere;
ordne
vi stelte i stand til fest;
ho fekk i stand eit stort selskap;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar;
førebu (1) seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden;
ordne, reparere
dei sette i stand huset;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

Artikkelside

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temperatura ‘høveleg blanding’

Tyding og bruk

grad av varme
Døme
- høg temperatur;
- måle temperaturen i havet;
- i dag er det behageleg temperatur
temperatur (1) uttrykt som tal på ein skala
Døme
- liste over temperaturane ulike stader;
- kva er temperaturen?
kroppsvarme
Døme
- du har normal temperatur;
- barnet har litt høg temperatur
i overført tyding: grad av kjenslemessig engasjement;
stemning (2, 1)
Døme
- temperaturen i debatten er høg
i overført tyding: grad av aktivitet
Døme
- drive opp temperaturen i økonomien
i musikk: avvik frå absolutt reinstemming i eit orgel eller liknande

Faste uttrykk

absolutt temperatur
temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
kritisk temperatur
temperatur da ei kjemisk eller fysisk endring går føre seg
ta temperaturen
- måle grad av varme
  ta temperaturen på nokon
- skaffe seg eit inntrykk av eller overblikk over noko
  ta temperaturen på stemninga blant publikum

Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

person ein har godhug for;
særs god kjenning
Døme
- barndomsven;
- omgangsven;
- ein god ven;
- ha mange vener;
- vere (ein) god ven med, til nokon;
- møte slekt og vener;
- bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
- bli vener igjen etter ei usemje;
- skilje mellom ven og fiende
- i tiltale:
  god dag, gamle ven!
- i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
  den går ikkje, venen min
elskar;
kjærast
Døme
- få seg ein ny ven
særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
- pinseven;
- Hauges vener – jamfør haugianar
i litterært mål: elskar (3), dyrkar
Døme
- barneven;
- bokven;
- ein sann ven av gode historier

Artikkelside

verdsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastlagd dag (vedteken av SN) med verdsomspennande markering for å setje søkjelys på eit tema

Døme

verdsdagen for psykisk helse blir markert 10. oktober

Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
Canis familiaris
Døme
- gå tur med hunden;
- høyre hundane gøy;
- folk som held hund;
- gjere eit søk med hund
- - buhund
  - elghund
  - fuglehund
  - politihund
  - trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
- din feige hund!
brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
Døme
- kva hunden er dette for noko!
- fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
Døme
- Den store hunden;
- Den vesle hunden

Faste uttrykk

der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på;
vill etter
ein hund etter ros;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt

Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
- kvar deltakar fekk diplom;
- to eple på kvar;
- dei fekk kvart sitt eple;
- la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Døme
- kvar dag;
- kvart år reiser ho til utlandet;
- kvar sjette månad vaskar eg vindu;
- kvar einaste deltakar har betalt
- brukt som substantiv:
  dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
Døme
- kvar den stein;
- kvart øret

Faste uttrykk

gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar

Artikkelside

Side 1 av 50

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 438 oppslagsord

dag

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dage

Opphav

Betydning og bruk

hvilken

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

tekst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stadion

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

kunne tenke seg

Betydning og bruk

Eksempel

tenke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

en 2II, én

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

varehus

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

sommer som vinter

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 492 oppslagsord

dag

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

dage

daga

en 2, én

stand 1

ven 1, venn

kvar 2