Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 451 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sett bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
- på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
- tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
- bli født
- bli til virkelighet;
  bli skapt
  kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

dage

verb

Opphav

norrønt daga

Betydning og bruk

lysne (1), dages (1)

Artikkelside

torsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þórsdagr, opprinnelig ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Betydning og bruk

den fjerde dagen i uka;

forkortet to.

Eksempel

torsdag morgen;
torsdag 5. april;
forrige torsdag;
korpset øver på torsdager

- helgetorsdag
- skjærtorsdag

Artikkelside

torgdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag da det er torghandel

Artikkelside

stige 2

verb

Opphav

norrønt stíga

Betydning og bruk

bevege seg eller flytte seg med ett eller få skritt
Eksempel
- stige av sykkelen;
- stige til hest;
- vær så god, stig på;
- han stiger opp på talerstolen;
- de steg over gjerdet
bevege seg oppover;
bli høyere
Eksempel
- stige til værs;
- sola stiger dag for dag;
- veien stiger bratt oppover;
- vannet steg;
- nivået har steget
øke, vokse
Eksempel
- stige i verdi;
- larmen steg og steg;
- prisene har steget med fire prosent;
- temperaturen stiger
- brukt som adjektiv:
  i stigende grad

Faste uttrykk

stige fram
dukke opp;
vise seg
stige i gradene
rykke opp;
avansere

Artikkelside

spøkelse

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

overnaturlig, menneskelignende skikkelse som forestiller en person som går igjen etter døden;
gjenferd, gjenganger
Eksempel
- være redd for spøkelser
noe uhyggelig eller truende
Eksempel
- hungersnødens spøkelse

Faste uttrykk

se spøkelser ved høylys dag
være redd uten grunn

Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

med farge som ligner sot eller kull
Eksempel
- svarte sko;
- en svart hest;
- svarte høstnetter;
- midt på svarte natta;
- plutselig ble alt svart for meg
om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
jamfør brun (2) og hvit (2)
Eksempel
- en svart mann fra sørstatene;
- den svarte befolkningen i USA
- brukt som substantiv:
  de svarte og hvite i Sør-Afrika
mørk, øde
Eksempel
- midt i svarte skogen
møkkete, skitten
Eksempel
- være svart på fingrene
fullpakket
Eksempel
- svart av folk
snau (2, 1), bar (5, 1)
Eksempel
- sauene gnagde svart omkring seg
som er uten fangst
Eksempel
- trekke svarte garn
mislykket, dyster, mørk
Eksempel
- en svart dag for norsk fotball;
- alt var svart og håpløst;
- virkeligheten er enda svartere;
- den svarteste fortvilelse
- brukt som adverb:
  se svart på framtiden
brukt om penger: som er unndratt skatt;
som foregår uoffisielt og ulovlig;
motsatt hvit (4)
Eksempel
- svarte penger;
- landet har en stor svart økonomi;
- en av fire har kjøpt svart arbeid
- brukt som adverb:
  arbeide svart;
  de kjøpte tjenesten svart
brukt i ed
Eksempel
- for svarte svingende!

Faste uttrykk

arbeide/jobbe svart
arbeide for svarte penger
bli dømt for å arbeide svart;
en useriøs aktør som jobber svart
på svarte livet
alt en orker
henge i på svarte livet;
springe på svarte livet
svart hav
hav uten fisk
svart hull
område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svart humor
pessimistisk, grotesk humor
svart kaffe
kaffe uten fløte eller melk
svart løgn
sjofel løgn
svart magi
trolldom som er ment å skade eller drepe;
svartekunst
svarte penger
penger som unndras beskatning

Artikkelside

stormdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag med (svært) sterk vind

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

tjuendedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

20. dag fra første juledag, dvs. 13. januar

Eksempel

tjuendedag jul

Artikkelside

Nynorskordboka 500 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
- på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
- tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
- bli fødd
- bli til røyndom;
  bli skapt
  jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

dage

daga

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt daga

Tyding og bruk

lysne (1), dagast (1)

Artikkelside

i tottane på kvarandre

Tyding og bruk

i slåstkamp;

i krangel;

Sjå: tott

Døme

sjåførane rauk i tottane på kvarandre;
ungane har vore i tottane på kvarandre i heile dag

Artikkelside

tott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þáttr

Tyding og bruk

tråd (1), trevl (1);
hårdusk
utvekst som liknar ein tråd
- - tarmtott

Faste uttrykk

i tottane på kvarandre
i slåstkamp;
i krangel
sjåførane rauk i tottane på kvarandre;
ungane har vore i tottane på kvarandre i heile dag

Artikkelside

torsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þórsdagr, opphavleg ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Tyding og bruk

fjerde dagen i veka;

forkorta to.

Døme

torsdag morgon;
torsdag 5. april;
førre torsdagen;
koret øver på torsdagar

- helgetorsdag
- skjærtorsdag

Artikkelside

torgdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag da det er torghandel

Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

(rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
det å slå (2, 1);
bank (3, 1), kakk (2
Døme
- slå harde slag med ei sleggje;
- gje eit slag med knyttneven;
- klokka slo tolv slag;
- eit godt slag med racketen;
- kvalen gjorde eit slag med sporden
- - hamarslag
  - knyttneveslag
det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
(ufrivillig) kraftig støyt;
dunk, dask
Døme
- falle og få eit slag i hovudet
jamn dunking frå noko;
rytmisk samandraging
Døme
- slaga i maskinen;
- høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
- hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
- - pulsslag
  - taktslag
  - trommeslag
lei hending som råkar brått og kraftig;
ulykke
Døme
- å bli aleine er eit hardt slag;
- det var eit slag for heile familien
plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
Døme
- han har fått slag;
- døy av slag
- - heteslag
  - hjarteslag
  - hjerneslag
væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
militær trefning
Døme
- slaget på Stiklestad;
- vinne eit slag;
- slaget om byen
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
- slaget om sjåarane;
- ho vann slaget om gullet;
- opposisjonen tapte slaget
einskild omgang av leik eller spel;
parti (5)
Døme
- eit slag krokket;
- skal vi ta eit slag kort?
ombretta kant på klede
Døme
- slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
- - regnslag
rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
baut (2)
Døme
- båten tok eit slag opp mot vinden;
- gjere eit slag bortover golvet
råske eller væte på noko
Døme
- det har gått slag i handkleda
- - jordslag
spor (1, 1), far (2, 1)
Døme
- sjå slag etter gaupe
om båtar: overgang mellom side og botn;
kimming (2)
brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
i ord som spikarslag

Faste uttrykk

eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
ha fritt slag
ha full handlefridom
i slag
i god form
han er verkeleg i slag i kveld;
eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
med eitt slag
brått, plutseleg
mellom slaga
mellom to periodar med høg aktivitet
deltakarane kvilte mellom slaga;
han tok ein matbit mellom slaga
på slaget
nøyaktig på tida
han stod på døra på slaget tolv
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet

Artikkelside

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
stor øskje
Døme
- ei kasse øl;
- dei pakka bøkene i kasser
- - fuglekasse
  - sandkasse
  - vedkasse
noko som minner om forma av ei kasse
Døme
- bilen er ei gammal kasse;
- bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
- - brystkasse
  - motorkasse
  - urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
- sitje i kassa
forråd av pengar;
kassaapparat, pengeskrin
Døme
- ho tel opp kassa;
- dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål
- - streikekasse
  - trygdekasse

Faste uttrykk

ebbe i kassa
lite pengar;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
- som har pengar
- som føler seg i form;
  som er i orden
  ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
  uttalen er ikkje heil per kasse;
  ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

utgjord

adjektiv

Tyding og bruk

som om det var avgjort av lagnaden;

forheksa, fortrolla;

forbaska, ergerleg

Døme

det er som det var utgjort;
det var da utgjort at dette skulle hende;
ein utgjord dag

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 451 oppslagsord

dag

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dage

Opphav

Betydning og bruk

torsdag

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

torgdag

Betydning og bruk

stige 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

spøkelse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

svart 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stormdag

Betydning og bruk

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tjuendedag

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 500 oppslagsord

dag

Opphav

Tyding og bruk

Døme

stige 2

svart 2

tott 1

slag 1