Nynorskordboka
lysne, ljosne
lysna, ljosna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ljosnaå ljosne | ljosnar | ljosna | har ljosna | ljosn!ljosna!ljosne! |
å lysnaå lysne | lysnar | lysna | har lysna | lysn!lysna!lysne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
ljosna + substantiv | ljosna + substantiv | den/det ljosna + substantiv | ljosna + substantiv | ljosnande |
lysna + substantiv | lysna + substantiv | den/det lysna + substantiv | lysna + substantiv | lysnande |
Opphav
av lys (2Tyding og bruk
Døme
- håret bruker å lysne om sommaren
- i overført tyding: bli lettare eller betre;utvikle seg positivt
Døme
- livet lysna;
- det lysnar for skipsfarten
- i overført tyding: få eit gladare uttrykk
Døme
- han lysna i andletet