Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

bytte 2

verb

Opphav

norrønt býta

Betydning og bruk

  1. gjensidig overlate til hverandre;
    gi fra seg mot vederlag
    Eksempel
    • de byttet plass;
    • bytte strømleverandør;
    • jeg ville ikke ha byttet med dem
  2. skifte til noe av samme eller lignende slag
    Eksempel
    • bytte hånd under arbeidet;
    • bytte til tørt undertøy;
    • bytte tog i Hamburg
  3. Eksempel
    • bytte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • bytte bort
    gi fra seg mot vederlag
    • hun ville ikke bytte bort dette for noe;
    • fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag
  • bytte inn
    gi eller levere fra seg mot å få noe annet tilbake
    • bytte inn den gamle bilen med en ny;
    • flere spillere ble byttet inn etter pause
  • bytte om
    • endre
      • rollene var byttet om
    • skifte klær
      • hun byttet om til treningsklær
  • bytte på
    avløse hverandre
    • vi har byttet på å ta frisparkene
  • bytte til seg
    gi noe mot å få noe annet tilbake
    • han har byttet til seg en sykkel mot et par ski
  • bytte ut
    skifte, erstatte
    • vinduet var ødelagt og ble byttet ut;
    • presidentskapet på Stortinget byttes ut etter valget
Artikkelside

bytte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt býti ‘hopehav’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre et godt bytte;
    • bytte av bolig
  2. noe som er tatt med makt
    Eksempel
    • få sin del av byttet;
    • tyvene delte byttet mellom seg
  3. ekstra sett med klær;
    Eksempel
    • ta med bytte
  4. dyr som er nedlagt, eller som jages
    Eksempel
    • jegeren bommet på byttet;
    • katten lekte med byttet sitt

Faste uttrykk

  • bli et bytte for
    bli utnyttet av
    • bli et bytte for en overgriper
  • i bytte
    i stedet for noe annet
    • få fatt i verdier uten å gi noe i bytte;
    • de leverer epler og får eplesaft i bytte
Artikkelside

den kommutative lov

Betydning og bruk

regneprinsipp som tillater at en bytter om rekkefølgen av leddene uten at resultatet blir endret;
Artikkelside

kommutativ

adjektiv

Betydning og bruk

i matematikk: som kan byttes om

Faste uttrykk

  • den kommutative lov
    regneprinsipp som tillater at en bytter om rekkefølgen av leddene uten at resultatet blir endret
Artikkelside

delingsøkonomi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forretningsmodell der privatpersoner leier ut eller bytter tjenester og eiendeler gjennom nettbaserte formidlingsselskaper
Eksempel
  • delingsøkonomien har ført til store endringer i korttidsutleie av bolig;
  • skattemessige utfordringer knyttet til delingsøkonomi
Artikkelside

metatese

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘omstilling’, av meta- og tese; jamfør meta-

Betydning og bruk

det at to språklyder i et ord bytter plass, for eksempel kors av kross
Artikkelside

flokse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nedsettende betegnelse for kvinne som flørter med mange ulike personer;
kvinne som ofte bytter romantisk partner;
Artikkelside

endesnu

verb

Betydning og bruk

snu noe så endene bytter plass;
Eksempel
  • endesnu markisen så den slitte siden kommer innerst
Artikkelside

gnav

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av italiensk gnao, gnau ‘mjau’, kjælenavn på katt, opprinnelig brukt om gnavspillkort med bilde av en katt

Betydning og bruk

spill med kort eller brikker med tall eller bilder på som spillerne bytter med hverandre etter visse regler
Artikkelside

naturalhusholdning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

husholdning der familien selv produserer det vesentligste av det den trenger, og der en bytter varer framfor å kjøpe med penger;
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

bytte 1, bøtte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bytta

Tyding og bruk

  1. ope kjerald med hank, brukt til å bere eller ha noko i
    Døme
    • ei bytte av plast;
    • tappe vatn i bytta
  2. mengd som ei bytte (1, 1) rommar
    Døme
    • ei bytte vatn
  3. i framstilling av handlaga papir: kjerald til å ha papirmassen i
  4. brukt som sisteledd i nedsetjande nemning på folk

Faste uttrykk

  • botn i bytta
    absolutt botnnivå
  • i bytter og spann
    i store mengder
Artikkelside

spann 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spann

Tyding og bruk

  1. rundt kar med hank til å bere i
    Døme
    • spann med lok;
    • spann med blåbær;
    • leike i sandkassa med spann og spade
  2. eldre eining for skatteskyld
    Døme
    • eit spann svarer til tre øre eller 72 merker
  3. eldre vekteining for korn
    Døme
    • eit spann svarer til ei halv våg, som er om lag ni kilo

Faste uttrykk

  • i bytter og spann
    i store mengder
Artikkelside

byttevis, bøttevis

adverb

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

  1. fordelt på bytter
    Døme
    • dei ber vatnet byttevis
  2. brukt som substantiv: store mengder
    Døme
    • plukke byttevis med bringebær;
    • byttevis av erfaring;
    • han har sjarm i byttevis
Artikkelside

byttekott, bøttekott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kott til å ha bytter og anna utstyr til (golv)vask i
Artikkelside

vassferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gå etter ei vassferd – hente to bytter vatn
Artikkelside

lagge

lagga

verb

Opphav

av logg (1

Tyding og bruk

  1. skjere ei logg (1, 1) i stavane til eit trekar;
    felle botnen inn i eit trekar
  2. lage bytter, kar eller tønner av trestavar
Artikkelside

nyretransplantasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

operasjon (1) der ein bytter ut ei sjuk nyre med ei frisk nyre frå eit anna menneske;
Døme
  • det er lange ventelister for nyretransplantasjon;
  • nyretransplantasjonen var vellykka
Artikkelside

ilåt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ílát

Tyding og bruk

  1. ting til å ha noko i;
    behaldar
    Døme
    • sekker, bytter og andre ilåt;
    • fylle ilåtet med mjølk
  2. (tarm brukt til) pølseskinn
Artikkelside
Side 1 av 2