Bokmålsordboka
endesnu
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å endesnu | endesnur | endesnudde | har endesnudd | endesnu! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| endesnudd + substantiv | endesnudd + substantiv | den/det endesnudde + substantiv | endesnudde + substantiv | endesnuende |
Betydning og bruk
snu noe så endene bytter plass;
Eksempel
- endesnu markisen så den slitte siden kommer innerst