Bokmålsordboka
endevende
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å endevende | endevender | endevendte | har endevendt | endevend! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
endevendt + substantiv | endevendt + substantiv | den/det endevendte + substantiv | endevendte + substantiv | endevendende |
Betydning og bruk
snu og vende helt om på
Eksempel
- endevende kofferten;
- endevende gamle teorier
- brukt som adjektiv
- redde den endevendte båten;
- komme hjem til et endevendt hus