Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
538 treff

Bokmålsordboka 266 oppslagsord

by 2

verb

Opphav

norrønt bjóða

Betydning og bruk

  1. invitere til å bli med;
    Eksempel
    • en skal ikke forsyne seg før en blir budt;
    • de bød til fest
  2. være villig til å betale;
    gi pristilbud
    Eksempel
    • han bød 100 kroner per aksje

Faste uttrykk

  • by fram
    • sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
      • han byr fram et fat med wienerbrød
    • stille til rådighet
      • bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
    • legge fram for salg
      • varene ble budt fram for salg
  • by imot
    vekke ubehag eller kvalme;
    jamfør motbydelig
    • maten bød henne imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til fest
  • by opp
    • oppfordre noen til å danse (med seg);
      engasjere
      • by noen opp til dans
    • drive opp prisen med høyere bud (3)
  • by over
    gi et høyere bud (3)
  • by på
    • tilby mat eller drikke
      • han bød på kaffe
    • føre med seg;
      gi mulighet for
      • by på problemer;
      • undersøke hva et sted har å by på
    • gi bud (3) på
      • by på et gammelt skap
  • by på seg selv
    la andre ta del i egne tanker og følelser;
    vise fram personligheten sin
  • by seg
    oppstå;
    melde seg
    • vi skal komme så snart det byr seg en anledning;
    • ta det som byr seg
  • by seg fram
    gjøre seg attraktiv for bruk;
    stå til rådighet
    • menn som byr seg fram for kvinner;
    • vidda ligger i solskinn og byr seg fram
  • by under
    gi et lavere bud (3)
  • by ut
    gjøre kjent at en ønsker å selge en vare, en tjeneste eller lignende
    • familiens boksamling ble budt ut
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbud, innbydelse eller lignende
Artikkelside

by 3, byde

verb

Opphav

norrønt bjóða

Betydning og bruk

  1. gi ordre om å gjøre noe;
    gi pålegg om;
    påby
    Eksempel
    • gjøre det som loven byr;
    • by noen å gjøre noe
  2. framføre en hilsen eller lignende
    Eksempel
    • by velkommen;
    • by farvel
Artikkelside

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som bø (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    på utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt
Artikkelside

urban

adjektiv

Opphav

fra latin, av urbs ‘by’

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er typisk for byer;
    motsatt rural
    Eksempel
    • urban bebyggelse;
    • urbane strøk
  2. Eksempel
    • hun bruker en forsonlig, urban form når hun forhandler med motparten
    • brukt som adverb:
      • uttrykke seg urbant
Artikkelside

bydende

adjektiv

Opphav

av by (3

Betydning og bruk

  1. myndig, bestemt
    Eksempel
    • snakke med bydende stemme;
    • ha et bydende vesen;
    • hun gjorde en bydende bevegelse med armen
  2. absolutt, tvingende
    Eksempel
    • det er bydende nødvendig
Artikkelside

synkope

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘sammenslåing’, av syn- og kope ‘slag’; jamfør syn-

Betydning og bruk

  1. i musikk: sammentrekning av et tungt og et lett taktslag slik at vekten kommer til å ligge på det lette taktslaget
  2. i språkvitenskap: bortfall av vokal eller stavelse inne i et ord, for eksempel i ‘by’n’ for ‘byen’;
    jamfør apokope
Artikkelside

ha noe å stille opp med

Betydning og bruk

ha noe å by på eller fare med;
ha noe å bruke som hinder eller motvekt;
ha noe å si;
Se: stille
Eksempel
  • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
  • de har lite å stille opp med mot motstanderen
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å by på eller fare med;
    ha noe å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noe å si
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside

turistby

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

by som tiltrekker seg mange turister
Eksempel
  • turistbyen Bergen
Artikkelside

Nynorskordboka 272 oppslagsord

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    • setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    • stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    • leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    • be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    • drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    • tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    • føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    • gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    • oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    • seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    • byrje
      • plantene baud til å vekse
    • gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, same opphav som bø (1; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. tettbygd område med gater, bustadhus, butikkar og andre bygningar som er sentrum for administrasjon, kultur eller liknande;
    stad med bystatus
    Døme
    • Bergen by;
    • byane i verda veks;
    • Hammerfest er den nordlegaste byen i verda;
    • ho likte å bu i byen
  2. i bunden form eintal: bysentrum
    Døme
    • dra inn til byen for å handle
  3. i bunden form eintal: folket i ein by (1, 1)
    Døme
    • heile byen var på føtene
  4. særleg i samansetningar: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    heile landet
  • by og land
    heile landet
  • på byen
    på utestader i byen
    • ein kveld på byen;
    • dei tok seg ein tur på byen;
    • vere ute på byen og feste
Artikkelside

gjennomfartsåre, gjennomfartsår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg som leier trafikk gjennom ein by eller liknande
Døme
  • dei fleste bur langs gjennomfartsårene
Artikkelside

ha noko å stille opp med

Tyding og bruk

ha noko å by på eller fare med;
ha noko å bruke som hinder eller motvekt;
ha noko å seie;
Sjå: stille
Døme
  • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
  • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å by på eller fare med;
    ha noko å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noko å seie
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

turistby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

by som blir vitja av mange turistar
Døme
  • turistbyen Bergen
Artikkelside

tun

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tún; same opphav som engelsk town ‘by’

Tyding og bruk

  1. område mellom og omkring husa på ein gard eller liknande;
    Døme
    • gå ut på tunet;
    • stå ute på tunet;
    • kome til tuns
  2. stad på ein gard der husa står, til skilnad frå markene ikring
    Døme
    • gå heim i tunet
  3. samling av hus som høyrer til eitt gardsbruk
    Døme
    • ein gard med tre tun
  4. samling av bygningar, institusjonar og liknande
Artikkelside

subway

substantiv hankjønn

Uttale

søbˊvei

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

bane som går heilt eller delvis i tunnel under ein by;
Døme
  • dei tok subwayen i New York
Artikkelside

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

  1. stor, open plass i by eller tettstad
    Døme
    • møtast på torget;
    • demonstrantane samla seg på torget;
    • det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
  2. stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
    Døme
    • selje blomstrar på torget;
    • kjøpe fisk på torget
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar

Faste uttrykk

  • bringe/føre til torgs
    gjere kjent;
    gå ut med;
    kunngjere
    • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
    • han fører sterke argument til torgs
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • det var underhaldning på gater og torg;
    • rykta gjekk på gater og torg
Artikkelside

bymøbel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. møbel laga i ein by og i finare tresortar og utføring;
    til skilnad frå bondemøbel
    Døme
    • han samla på bondeantikvitetar og ikkje bymøblar
  2. møbel laga for plassering i gate, torg eller park
    Døme
    • ei gate for fotgjengarar, med små parkanlegg og bymøblar
Artikkelside