Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

brumme

verb

Opphav

av lavtysk brummen, lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en dyp, summende lyd;
    Eksempel
    • bjørnen brummer;
    • bilen stod og brummet og gikk
  2. gi uttrykk for misnøye
    Eksempel
    • han brummet litt for seg selv

murmeldyr

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av senlatin mus (genitiv muris) montis ‘fjellmus’; påvirket av tysk murmeln ‘knurre, brumme’

Betydning og bruk

gnager av slekta Marmota i ekornfamilien med brunlig pels

Faste uttrykk

  • sove som et murmeldyr
    sove dypt og lenge

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; beslektet med brumme

Betydning og bruk

humlelignende insekt med larver som snylter på dyr som for eksempel hester, kyr og reinsdyr

gryle

verb

Betydning og bruk

  1. skrike skjærende og langtrukkent
    Eksempel
    • grisen gryler
  2. Eksempel
    • bjørnen grylte
  3. skjelle og smelle;
    klage, syte, sutre
    Eksempel
    • gryle over bensinprisene

murre

verb

Opphav

norrønt murra; i betydningen ‘knurre’ beslektet med tysk murmeln ‘mumle’

Betydning og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Eksempel
    • folk murrer over skattene
  2. Eksempel
    • det murret i tanna

bramme

verb

Opphav

beslektet med brumme

Betydning og bruk

Eksempel
  • uten å bramme

nøle

verb

Opphav

trolig fra lavtysk eller frisisk nölen ‘drøye, brumme’; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle
Eksempel
  • hun nølte litt før hun svarte;
  • hva nøler du etter?
  • brukt som adjektiv:
    • et nølende svar

brumming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brumme (1)
    Eksempel
    • en lav brumming fra motorbåten
  2. det å brumme (2)
    Eksempel
    • han gav til kjenne meningen sin med irritert brumming

brum 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av brumme

Betydning og bruk

brummende lyd

ryte

verb

Opphav

norrønt hrjóta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ryte som et villdyr

Nynorskordboka 10 oppslagsord

brumme

brumma

verb

Opphav

av lågtysk brummen, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, summande lyd;
    Døme
    • bjørnen brummar og brumlar;
    • motoren brumma
  2. gje uttrykk for misnøye
    Døme
    • han brumma strengt

ryte

ryta

verb

Opphav

norrønt hrjóta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ryte som eit villdyr

brumming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å brumme (1)
    Døme
    • høyre summinga og brumminga frå modellflya
  2. det å brumme (2)
    Døme
    • ei irritert brumming

bramme

bramma

verb

Opphav

samanheng med brumme

Tyding og bruk

sjå godt ut;
falle i auga;

gryle

gryla

verb

Opphav

truleg lydord; samanheng med græle (2

Tyding og bruk

  1. skrike skjerande og langdrege
    Døme
    • grisen gryler
  2. Døme
    • bjørnen gryler
  3. skjelle og smelle;
    Døme
    • gryle etter mat;
    • gryle og skjenne

grymje

grymja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gram (3

Tyding og bruk

Døme
  • bjørnen grym;
  • kallen grumde mot ungane

nøle

nøla

verb

Opphav

truleg frå lågtysk eller frisisk nölen ‘dryge, brumme’; opphavleg lydord

Tyding og bruk

gje seg god tid;
vere tvilrådig;
dryge (3), somle
Døme
  • han nølte litt før han svarte;
  • nøle med å betale;
  • kva er det du nøler etter?
  • brukt som adjektiv:
    • eit nølande svar

murre

murra

verb

Opphav

norrønt murra, i tydinga ‘knurre’ samanheng med tysk murmeln ‘mumle’; jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Døme
    • folk murra mot skatteauken
  2. Døme
    • det murra i hovudet

brum 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brumme

Tyding og bruk

brummande lyd

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; samanheng med brumme

Tyding og bruk

humleliknande insekt med larver som snyltar på dyr som til dømes hestar, kyr og reinsdyr