Bokmålsordboka
skryte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skryte | skryter | skrøtskrøyt | har skrytt | skryt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrytt + substantiv | skrytt + substantiv | den/det skrytte + substantiv | skrytte + substantiv | skrytende |
Opphav
av lavtysk schruten ‘snorke, puste’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- skryte opprose (noen) sterkt (og ufortjent)
- hun skryter opp kollegaene sine
- skryte opp i skyeneframstille svært fordelaktig
- en konsertarena som artistene skryter opp i skyene
- skryte på segpåstå noe fordelaktig om seg selv
- selskapet skryter på seg gode resultater