Bokmålsordboka
bie 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bie | bien | bier | biene |
| hunkjønn | ei/en bie | bia | ||
Opphav
norrønt bý, formen bie dannet som entallsform av flertall bierBetydning og bruk
- insekt av overfamilien bier (1 med lodden kropp som egner seg til oppsamling av pollen;jamfør honningbie
Eksempel
- biene summet;
- være flittig som en bie
- i flertall: overfamilie i ordenen årevinger;Apoidea