Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bre 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt breðafǫnn ‘stor fonn, bre’

Betydning og bruk

større is- og snømasse som ikke smelter om sommeren
Eksempel
  • breene smelter i stadig økende fart
Artikkelside

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

vor 1, vorr 1

substantiv hankjønn

Uttale

vår eller  vårr

Opphav

norrønt vǫr

Betydning og bruk

  1. rygg av stein eller grus;
    Eksempel
    • en vor foran breen
  2. rad av steiner på hver side av en båtstø
    Eksempel
    • de la til ved voren
Artikkelside

sikle 1

verb

Opphav

av sike

Betydning og bruk

  1. renne med svak lyd;
    Eksempel
    • det siklet og rant nedenfor breen
  2. slippe spytt ut av munnviken
    Eksempel
    • han sikler i skjegget
  3. i overført betydning: ha lyst på
    Eksempel
    • sikle på noe;
    • de siklet etter den største hyttetomten
Artikkelside

breflom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flom (1) som kommer når en bresjø har gravd seg vei under breen
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

bre 1, brede 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt breðafǫnn ‘stor fonn, bre’

Tyding og bruk

masse av is og snø som ikkje tiner om sommaren
Døme
  • breane minkar om sommaren og veks om vinteren
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside

vor 1, vòr 1, vorr 1

substantiv hankjønn

Uttale

vår eller  vårr

Opphav

norrønt vǫr

Tyding og bruk

  1. rygg av stein eller grus;
    Døme
    • ein vor framfor breen
  2. opplødd stein på éi av eller på begge sidene i ei båtstø;
    steinbryggje
    Døme
    • båten la til ved voren
Artikkelside

sikle 2

sikla

verb

Opphav

av sike

Tyding og bruk

  1. renne med ein veik lyd;
    Døme
    • det sikla og rann nedanfor breen
  2. sleppe spytt ut av munnvika;
    Døme
    • sikle i skjegget
  3. i overført tyding: ha lyst på
    Døme
    • sikle på noko;
    • dei siklar etter politiske verv
Artikkelside

blåis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

glatt, blank is utan snø;
Døme
  • breen ligg med bar blåis
Artikkelside

breflaum, bredeflaum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flaum (1) som kjem når ein bresjø har grave seg gang under breen og fram til brekanten
Artikkelside

grøne

grøna

verb

Tyding og bruk

vere grøn;
sjå grøn ut
Døme
  • marka grønar;
  • det grønar i breen
Artikkelside

kalve 2

kalva

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Tyding og bruk

  1. føde kalv
    Døme
    • kyrne hennar skal kalve;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
    Døme
    • breen kalva i fjorden
  3. kantre, velte
    Døme
    • kalve på sykkelen
Artikkelside