Bokmålsordboka
morene
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en morene | morenen | morener | morenene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- masse av steinblokker, grus og jord som en isbre har ført med seg
- rygg eller haug av morene (1)
- som etterledd i ord som
- endemorene
- sidemorene