Bokmålsordboka
vor, vorr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vor | voren | vorer | vorene |
| en vorr | vorren | vorrer | vorrene |
Uttale
vår(r)Opphav
norrønt vǫr femininumBetydning og bruk
- rygg av stein eller grus, morene
Eksempel
- en vor foran breen – endemorene
- rad av steiner på hver side av en båtstø
Eksempel
- de la til ved voren
- stripe i sjøen etter båt, fisk, åretak og lignende, kjølvannsstripe
Eksempel
- de rodde i vorene etter oss
- det stykket en båt siger fram for hvert åretak