Avansert søk

126 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    1. ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    2. i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    1. stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    2. åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    1. dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    2. vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt

blanke

verb

Betydning og bruk

pusse blank (2)
Eksempel
  • blanke skoene

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer;
    • jeg har aldri vært gladere;
    • dette er dagens gladeste budskap
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i finere form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • ta på seg de fineste klærne sine;
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • lyse som den klareste stjerne;
    • klar, kjølig høstluft;
    • tåken lettet og lufta ble klarere
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikke omtåket;
      edru
    2. med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå

white-spirit, whitesprit

substantiv hankjønn

Uttale

vai´tsprit eller  vaiˊtspirit

Opphav

fra engelsk, av white ‘hvit, blank’ og spirit; samme opprinnelse som spiritus og sprit

Betydning og bruk

fargeløst, organisk løse- eller tynningsmiddel som framstilles av petroleum
Eksempel
  • vaske pensler med white-spirit

nitid 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin nitidus ‘blank, skinnende’

Betydning og bruk

fin, elegant, sirlig;
Eksempel
  • en nitid håndskrift;
  • gjøre noe med nitid nøyaktighet

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; fra lavtysk ‘krum’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kranke tider;
    • få en krank skjebne
  2. Eksempel
    • jeg er krank i dag

Faste uttrykk

  • uta blank, inna krank
    om folk: med finere fasade enn innhold

appetittlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. (om mat) som vekker appetitten
    Eksempel
    • fisken var fersk, blank og appetittlig
  2. tiltalende, innbydende, velstelt
    Eksempel
    • gjøre byggene mer appetittlige med nye farger

slit 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slit

Betydning og bruk

  1. det å slite (4);
    hardt arbeid;
    Eksempel
    • det daglige slitet;
    • det var et slit å få med seg all bagasjen;
    • det var mye slit og strev før jeg bestod eksamen;
    • vi nådde målet etter mye slit og møye
  2. det at noe slites;
    Eksempel
    • buksa var blank av slit

Nynorskordboka 66 oppslagsord

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

  1. om luft, himmel og liknande: lys, klar
    Døme
    • blank himmel;
    • midt på blanke dagen
  2. glatt, skinande
    Døme
    • ein blank buksebak;
    • ein blank spegel;
    • bli blank i auga av glede
  3. om væske: ublanda, klar
    Døme
    • ein blank drope
  4. som ikkje er til å misforstå;
    tydeleg
    Døme
    • blank løgn;
    • få blankt avslag
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • saman med tal: utan desimal
      • 100-meteren gjekk på 10 blank
  5. om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
    Døme
    • to røystesetlar var blanke;
    • legg inn ei blank linje
  6. utan kunnskapar
    Døme
    • vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

  • blanke ark
    1. ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    2. i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    1. stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
    2. ærlege, heiderlege middel
      • kjempe med blanke våpen i media
  • gje blanke i
    ikkje bry seg
  • levere blankt
    levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • trekkje blankt
    1. dra sabelen, sverdet e l or slira
    2. vise fiendtleg innstilling;
      gå til åtak verbalt

blanke

blanka

verb

Tyding og bruk

gjere blank
Døme
  • ho blanka lauken i steikepanna

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • han har aldri vore gladare;
    • i dag syng vi våre gladaste songar
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klart solskin;
    • berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen;
    • røyken letta og lufta vart klarare
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

reflektere

reflektera

verb

Opphav

frå latin ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

  1. kaste tilbake (lys og andre bølgjer)
    Døme
    • ei blank flate reflekterer meir lys enn ei matt flate
    • brukt som adjektiv:
      • huset har store, reflekterande flater
  2. i overført tyding: vere eit uttrykk for;
    Døme
    • hendinga reflekterer eit generelt problem i samfunnet;
    • prisen reflekterte dårleg kva kvailtet produktet har
  3. tenkje over;
    jamfør reflektert
    Døme
    • reflektere over livet

vasspegel, vass-spegel

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk; nederlandsk

Tyding og bruk

blank, roleg vassflate
Døme
  • båten skar gjennom vasspegelen

prakteksemplar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mønsterverdig eksemplar;
førebilete
Døme
  • pelsen er blank og fin på dette prakteksemplaret

white-spirit, whitesprit

substantiv hankjønn

Uttale

vai´tsprit eller  vaiˊtspirit

Opphav

frå engelsk, av white ‘kvit, blank’ og spirit; same opphav som spiritus og sprit

Tyding og bruk

fargelaust, organisk løysings- eller tynningsmiddel som blir framstilt av petroleum
Døme
  • vaske penslar med white-spirit

tåreblank

adjektiv

Tyding og bruk

blank (2) av tårer
Døme
  • tåreblanke auge