Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

bærebjelke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bjelke (1) som bærer (1, holder oppe andre konstruksjonsdeler
  2. i overført betydning: viktig del av organisasjon, firma og lignende
    Eksempel
    • telekommunikasjon og kabel er bærebjelkene i bedriften;
    • likestillingstanken er bærebjelken i foreningens arbeid

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som ås (2

Betydning og bruk

  1. bærebjelke (1), særlig horisontal takbjelke
    Eksempel
    • åsene bærer taket
  2. aksel (3, 1), for eksempel i hjul eller slipestein
  3. bom, stang eller tverrtre i ulike redskaper som for eksempel slede, kjelke, plog, drag

takås

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lang bærebjelke under et tak;
jamfør ås (1, 1)

spire 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, lite tre’

Betydning og bruk

  1. sped, ung plante som nettopp har begynt å gro
    Eksempel
    • de første spirene av skvallerkål
  2. i overført betydning: sped begynnelse på noe
    Eksempel
    • bære i seg spiren til noe;
    • dette var spiren til en eventyrlig utvikling
  3. person som er i ferd med å bli til noe bestemt
    Eksempel
    • en håpefull spire
  4. gran eller furu som er egnet til mast (1) eller annen del av en rigg (1);
    grov rundlast av gran;

forsterke

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre sterkere, stive av;
    Eksempel
    • forsterke en bærebjelke;
    • forsterke festet
  2. øke virkningen, antallet av;
    Eksempel
    • forsterke lyden;
    • forsterke inntrykket;
    • forsterke trykket;
    • gruppa ble forsterket med to nye medlemmer

drager

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dragen ‘bære’

Betydning og bruk

  1. (større) bærebjelke
  2. tømmerstykke som blir fôret på en stokk i et lafteverk

vange

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som norrønt vangi ‘kinn’

Betydning og bruk

  1. sidestykke i trapp, som trinnene er festet i;
    sidestykke i peis
  2. langsgående bærebjelke i bilunderstell;
    de to parallelle føringene på en dreiebenk, høvelmaskin eller lignende

Nynorskordboka 6 oppslagsord

berebjelke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bjelke (1) som tener til å bere (3, 5), halde oppe andre konstruksjonsdelar
  2. i overført tyding: viktig del av lag, firma og liknande
    Døme
    • medlemspengane er berebjelken i økonomien åt laget

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. berebjelke (1), særleg horisontal takbjelke
    Døme
    • åsane ber taket
  2. stong som noko sviv rundt;
    jamfør hjulås
  3. bom, stong eller tverrtre i ymse reiskapar som til dømes slede, kjelke, plog, drag

takås

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lang berebjelke under eit tak;
jamfør ås (1, 1)

spire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Tyding og bruk

  1. sped, ung plante som nett har byrja å gro
    Døme
    • dei første spirene om våren
  2. i overført tyding: sped byrjing på noko
    Døme
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
  3. person som står ved byrjinga av gjerninga si
    Døme
    • ei håpefull spire
  4. gran eller furu som kan nyttast til mast (1) eller annan del av ein rigg (1);
    grovt rundtømmer av gran;
    lang, grann stamme av eit ungt tre;

vange 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som vange (1

Tyding og bruk

  1. sidestykke i trapp, langtre på stige;
    sidestykke i peis
  2. langsgåande berebjelke i bilunderstell

dragar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dragen ‘bere’

Tyding og bruk

  1. nokon eller noko som dreg noko