Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
166 treff
Bokmålsordboka
89
oppslagsord
bar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
‘stang, hindring’
Betydning og bruk
lokale der en serverer
eller
handler over en høy disk, særlig om lokale der det blir solgt drikkevarer
Eksempel
gå på bar
;
stamgjester på baren
;
ta en drink i baren
;
han jobber i baren på hotellet
som etterledd i ord som
grillbar
snackbar
(område ved) høy disk i lokale som serverer drikkevarer
;
bardisk
Eksempel
noen satt ved baren, og andre satt ved bordene
;
lene seg over baren
Artikkelside
bar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
bar
(
1
I)
Betydning og bruk
sandbanke
eller
sandgrunne foran havneinnløp
eller
elvemunning
Artikkelside
bar
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
gresk
baros
‘tyngde’, innført av V. Bjerknes
Betydning og bruk
målenhet for trykk, symbol
b
Eksempel
1
bar
= 100 000 pascal
Artikkelside
bar
4
IV
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
barr
;
beslektet
med
børste
(
1
I)
Betydning og bruk
grener og kvister av nåletrær
som etterledd i ord som
granbar
Faste uttrykk
i baret
bli lurt, dumme seg ut
de gikk rett i baret
;
der tråkket han skikkelig i baret
Artikkelside
bar
5
V
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
berr
;
av
gammeldansk
bar
Betydning og bruk
naken
,
udekket
Eksempel
gå med
bar
overkropp
ublandet
(1)
,
ren
(4)
Eksempel
drikke whiskyen
bar
mest i
bestemt form
: ikke annet enn
;
jamfør
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
hun er jo
bare
barnet
;
dette er den blotte og
bare
galskap
brukt
forsterkende
;
jamfør
bare
(
3
III
, 4)
Eksempel
så lett som
bare
det
i eder:
det var da som
bare
pokker!
Faste uttrykk
bar mark
mark uten snø
for bare livet
av all kraft
springe for bare livet
for sitt bare liv
som om det gjaldt livet
han våget ikke for sitt bare liv å røpe noe
på bar kvist
før løvet er kommet
stå på bar bakke
være uten eksistensmidler
Artikkelside
bare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
bargen, bergen
‘berge’
Faste uttrykk
bare seg
avholde seg, dy seg
hun kunne ikke
bare
seg for å le
Artikkelside
bære
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bera
;
samme opprinnelse som
latin
ferre
‘bære’
Betydning og bruk
holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
Eksempel
bære
et brett
;
han bar en koffert
;
bære
et barn til dåpen
;
slite og
bære
tungt
;
jeg kom
bærende
på store poser
føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
Eksempel
bære
hodet høyt
ha på seg
;
gå med
Eksempel
bære
bunad
;
bære
sin hatt som en vil
holde oppe, i virksomhet
Eksempel
bøndene bar kulturen i bygdene
nære
(
2
II
, 3)
Eksempel
bære
hat til noen
;
bære
på store planer
tåle trykket
eller
tyngden av
Eksempel
isen bar ikke
;
det skal god rygg til å
bære
gode dager
lide under
Eksempel
bære
på en sorg
;
bære
på en smerte
føde
(
2
II)
Eksempel
kua skal
bære
i høst
Faste uttrykk
bære av
dreie av (fra vinden)
bære barn under beltet
være gravid
bære bud om
varsle
bære bud om bedre tider
bære fram
framføre
bære frukt
også
i overført betydning
: gi resultater
bære i seg
inneholde
bære løs
begynne, ta til
snart
bærer
det løs med julehandel
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
bære oppe
holde ved like
bære
oppe en tradisjon
være bærende kraft i noe
forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
bære over med
vise forsonlighet og tålmodighet med;
jamfør
overbærende
bære seg
klage
(
2
II
, 1)
skrike og
bære
seg
;
bære
seg ille
lønne seg
bære seg at
te seg
hvordan skal en
bære
seg at for å få visum?
hun bar seg at som en gal
bære til
gå til, hende
det får bære eller briste
det får gå som det går
så vidt båten bar
også
i overført betydning
: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside
høyde
2
II
substantiv
hankjønn
høgde
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utstrekning oppover
;
til forskjell fra
bredde
(
1
I
, 1)
og
lengde
(1)
Eksempel
måling av høyde
;
høyden fra gulv til tak er tre meter
nivå i forhold til et lavere nivå
Eksempel
flyet taper høyde
i
musikk
: øverste tonene i skalaen eller i en stemme
;
jamfør
tonehøyde
Eksempel
stemmen bar i høyden
grad av størrelse, utvikling eller lignende
Eksempel
på høyden av karrieren
;
prisene når nye høyder
;
ikke være helt på høyden
høydehopp
Eksempel
hoppe høyde
;
bli norgesmester i høyde
Faste uttrykk
høyde over havet
fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten
;
forkortet
hoh.
1000 meters høyde over havet
i høyden
oppover
stable i høyden
maksimalt, ikke mere enn
det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
på høyde med
like god
vi er på høyde med våre konkurrenter
på omtrent samme breddegrad som
på høyde med situasjonen
i stand til å ha kontroll
politiet er på høyde med situasjonen
;
hun følte seg ikke på høyde med situasjonen
ta høyde for
ta med i beregningen
de har tatt høyde for at det verst tenkelige kan skje
Artikkelside
med to tomme hender
Betydning og bruk
uten noen ting
;
på bar bakke
;
Se:
hånd
,
tom
Eksempel
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
Artikkelside
trekrone
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tretopp med greiner, kvister og bar eller blader
Eksempel
høre lyden av vinden i trekronene
Artikkelside
Nynorskordboka
77
oppslagsord
bar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘stong, hindring’
Tyding og bruk
lokale der ein serverer
eller
handlar over ein høg disk, særleg om lokale der det blir selt drikkevarer
Døme
ta ein drink i baren
;
gå på bar
;
stamgjester på baren
;
få jobb i baren på hotellet
i etterledd i ord som
grillbar
snackbar
(område ved) høg disk i lokale som serverer drikkevarer
;
bardisk
Døme
setje seg ved baren
;
lene seg over baren
Artikkelside
bar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
bar
(
1
I)
Tyding og bruk
sandgrynne utanfor ei hamneinnsegling (ved ein elvemunning)
Artikkelside
bar
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
baros
‘tyngd’, innført av V. Bjerknes
Tyding og bruk
måleining for trykk
;
symbol
b
Døme
1 bar = 100 000 pascal
Artikkelside
bar
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barr
;
samanheng
med
bust
Tyding og bruk
greiner og kvister med nåler og skjelforma blad
som etterledd i ord som
furubar
granbar
einebar
Faste uttrykk
gå i baret
bli lurt, dumme seg ut
dei gjekk rett i baret
;
han heldt å tråkke i baret
Artikkelside
bare
1
I
bara
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø med
bar
(
4
IV)
;
leggje bar (på)
Artikkelside
bare
2
II
bara
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
bargen, bergen
‘berge’
Tyding og bruk
refleksivt
:
Faste uttrykk
bare seg
la vere, halde seg ifrå
ikkje kunne bare seg
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
berje
2
II
berja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
berja
Tyding og bruk
slå
(
2
II)
,
banke
(
2
II)
særleg
om
norrøne
forhold
;
brukt resiprokt:
slåst
, stridast
Døme
å berjast mot Noregs konge
;
dei bardest med våpen kvasse
kaste (ideleg på), bombardere (med stein
og liknande
)
treskje (med tust)
Faste uttrykk
berje floke
slå floke
Artikkelside
schwabar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjvaˊbar
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
person frå Schwaben i Sør-Tyskland
Artikkelside
trekrone
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tretopp med greiner, kvister og bar
eller
blad
Døme
vinden suste gjennom trekronene
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100