Bokmålsordboka
bare 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bare | barer | bara | har bara | bar! |
baret | har baret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bara + substantiv | bara + substantiv | den/det bara + substantiv | bara + substantiv | barende |
baret + substantiv | baret + substantiv | den/det barede + substantiv | barede + substantiv | |
den/det barete + substantiv | barete + substantiv |
Opphav
gjennom dansk; fra lavtysk bargen, bergen ‘berge’Faste uttrykk
- bare segavholde seg, dy seg
- hun kunne ikke bare seg for å le