Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

avsløre

verb

Opphav

‘ta sløret vekk fra’

Betydning og bruk

  1. gjøre klart og tydelig for alle;
    Eksempel
    • politiet avslørte forbryteren;
    • du er avslørt!
    • avsløre seg som en dårlig taper
  2. Eksempel
    • avsløre et nytt monument
Artikkelside

triksing og miksing

Betydning og bruk

det å ordne noe på en kreativ måte;
Eksempel
  • med litt triksing og miksing fikk vi plass til alle varene i skapet;
  • avsløre ulovlig triksing og miksing i regnskapet
Artikkelside

røpe seg

Betydning og bruk

avsløre seg selv, oftest mot egen vilje;
Se: røpe
Eksempel
  • de røper seg i måten de snakker på
Artikkelside

lette på sløret

Betydning og bruk

røpe noe som har vært hemmelig;
avsløre noe;
Se: slør
Artikkelside

mitt andre jeg

Betydning og bruk

Se: jeg
  1. den skjulte eller ukjente siden av personligheten
    Eksempel
    • avsløre sitt andre jeg
Artikkelside

rulle opp

Betydning og bruk

Se: rulle
  1. folde sammen (oppover) til en rull
    Eksempel
    • hun har rullet opp ermene på jakka;
    • gardinene er rullet opp
  2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
    Eksempel
    • jeg rullet opp bilvinduet
  3. avsløre litt etter litt
    Eksempel
    • politiet har rullet opp en tyveribande
  4. oppklare
    Eksempel
    • journalisten var med på å rulle opp saken
  5. tegne, skildre
    Eksempel
    • filmen rullet opp rystende perspektiver
Artikkelside

miksing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av mikse

Betydning og bruk

det å blande noe sammen
Eksempel
  • miksing av musikk

Faste uttrykk

  • triksing og miksing
    det å ordne noe på en kreativ måte
    • med litt triksing og miksing fikk vi plass til alle varene i skapet;
    • avsløre ulovlig triksing og miksing i regnskapet
Artikkelside

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Eksempel
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Eksempel
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Eksempel
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Faste uttrykk

  • vrenge seg
    • vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    • knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været
    • brukt som adjektiv:
      • et springende foredrag
  3. fyke, sprette
    Eksempel
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst;
    • springe i øynene
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mykje av kriminaliteten spring ut av naud
Artikkelside

slør 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sloier

Betydning og bruk

  1. mer eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekke hele eller deler av hodet med, brukt som pynt, symbol eller beskyttelse
    Eksempel
    • en hatt med slør;
    • bære svart slør i begravelsen;
    • burka og andre heldekkende slør;
    • bruke rødt slør mot sola
  2. lag av dis eller røyk;
    lett tåke
    Eksempel
    • det lå et lett slør over himmelen
  3. i overført betydning: noe som hindrer klarhet
    Eksempel
    • et glemselens slør;
    • kaste et mystisk slør over en sak

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe noe som har vært hemmelig;
    avsløre noe
  • ta sløret
    bli nonne
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

avsløre

avsløra

verb

Opphav

frå bokmål ‘ta sløret vekk frå’

Tyding og bruk

  1. gjere klart og tydeleg for alle;
    Døme
    • avsløre kva som eigenleg hende;
    • fotavtrykka førte til at tjuven vart avslørt;
    • avsløre seg som ein dårleg tapar
  2. Døme
    • avsløre eit nytt monument
Artikkelside

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sloier

Tyding og bruk

  1. tynt, gjennomsiktig stoff til pryd eller vern;
    Døme
    • hatt med slør;
    • brura hadde langt, kvitt slør;
    • ansiktsdekkjande slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis eller røyk;
    lett skodde
    Døme
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
  3. i overført tyding: noko som hindrar klarleik
    Døme
    • eit slør av teiing;
    • det ligg eit slør over saka

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe løyndom;
    avsløre noko
  • ta sløret
    bli nonne
Artikkelside

sirkle

sirkla

verb

Tyding og bruk

  1. gå i sirkel;
    Døme
    • ei ørn sirkla på himmelen
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
Artikkelside

røpe

røpa

verb

Opphav

norrønt hrópa, hrǿpa ‘baktale’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent noko som til no har vore ukjend;
    Døme
    • eg vil ikkje røpe for mykje;
    • han røpte ingenting om innhaldet
  2. vitne om;
    vise
    Døme
    • språket røper at han er utlending;
    • han røpte eit stort talent

Faste uttrykk

  • røpe seg
    avsløre seg sjølv, oftast mot eigen vilje
    • ho heldt maska, og røpte seg ikkje
Artikkelside

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. få til å rulle (2, 1);
    Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside

vrengje, vrenge, rengje, renge

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut;
    vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • eg vrengjer av meg sokkane
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde paraplyar
  2. vri (og ska) kroppsdel;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjere om
    Døme
    • vrengje auga;
    • vrengje andletet;
    • eg vrengde opp låsen;
    • sjåføren vrengjer bilen til side
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde gitarriff
  4. (under press) la løynde delar av (kjensle)livet bli synleg for andre;
    Døme
    • ho vrengde sjela si
  5. gje ei rang tolking eller eit rengjebilete av noko;
    Døme
    • vrengje orda;
    • rette det som er vrengt;
    • vrengje på sanninga

Faste uttrykk

  • vrengje seg
    • vri seg så innsida kjem ut
      • paraplyen vrengde seg
    • knyte seg av kvalme eller vemjing
      • magen vrengde seg
Artikkelside

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad
Artikkelside

nækje

nækja

verb

Tyding og bruk

  1. kle av;
    Døme
    • nækje armane;
    • nækje seg til beltestaden
  2. Døme
    • nækje hykleriet

Faste uttrykk

  • nækje seg
    kompromittere seg, skjemme seg ut
Artikkelside

kvele

kvela

verb

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Tyding og bruk

  1. drepe ved å stogge lufttilførsla til lungene;
    Døme
    • kvele offeret sitt;
    • kvele nokon med strupetak;
    • bli kvelt av røyk
  2. sløkkje eller hindre frå å vekse ved å stanse lufttilførsel
    Døme
    • kvele elden med eit teppe;
    • lavaen kveler vegetasjonen
  3. i overført tyding: dempe, undertrykkje kjensle eller andletsuttrykk
    Døme
    • kvele ein geisp;
    • ho kveler gråten sin
  4. i overført tyding: halde nokon nede;
    hindre nokon i å utfalde seg
    Døme
    • statsgjeld kveler vekst og utvikling

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre frå først av
    • kvele ein freistnad i fødselen;
    • kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen
  • kvele motoren
    gje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    • ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    • samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    • plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    • fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    • plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    • la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    • gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    • ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    • bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    • lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
Side 1 av 5