Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

avsløre

verb

Opphav

‘ta sløret vekk fra’

Betydning og bruk

  1. gjøre klart og tydelig for alle;
    Eksempel
    • politiet avslørte forbryteren;
    • du er avslørt!
    • avsløre seg som en dårlig taper
  2. Eksempel
    • avsløre et nytt monument

intimitet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intimité; jamfør intim

Betydning og bruk

  1. det å være intim (1)
    Eksempel
    • et forhold preget av intimitet
  2. intim (2) handling eller oppførsel
    Eksempel
    • være offer for uønsket intimitet;
    • avsløre intimiteter fra ens privatliv
  3. intim (3) atmosfære
    Eksempel
    • stedet har en intimitet som betyr mye for dem

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød

sirkle

verb

Betydning og bruk

bevege seg i en sirkel
Eksempel
  • en fugl sirklet høyt oppe

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    • sette sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • sirkle inn gjerningsmannen
    • avgrense, beskrive
      • sirkle inn det vesentlige

utlevering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å åpent framstille eller avsløre
    Eksempel
    • en nådeløs utlevering av kapitalismens verstinger
  2. det å levere ut
    Eksempel
    • utlevering av startnummer
  3. sted der noe leveres ut
    Eksempel
    • jernbanens utlevering

utlevere

verb

Betydning og bruk

  1. gi eller levere ut
    Eksempel
    • få utlevert sin porsjon
  2. stille åpent fram;
    avsløre
    Eksempel
    • være redd for å utlevere seg;
    • politikeren ble grundig utlevert i parodien

la bomben springe

Betydning og bruk

avsløre en sensasjonell nyhet;
Eksempel
  • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin

sirkle inn

Betydning og bruk

Se: inn, sirkle
  1. sette sirkel rundt
  2. fange, avsløre
    Eksempel
    • sirkle inn gjerningsmannen
  3. avgrense, beskrive
    Eksempel
    • sirkle inn det vesentlige

triksing og miksing

Betydning og bruk

det å ordne noe på en kreativ måte;
Eksempel
  • med litt triksing og miksing fikk vi plass til alle varene i skapet;
  • avsløre ulovlig triksing og miksing i regnskapet

røpe seg

Betydning og bruk

avsløre seg selv, oftest mot egen vilje;
Se: røpe
Eksempel
  • de røper seg i måten de snakker på

Nynorskordboka 39 oppslagsord

avsløre

avsløra

verb

Opphav

frå bokmål ‘ta sløret vekk frå’

Tyding og bruk

  1. gjere klart og tydeleg for alle;
    Døme
    • avsløre kva som eigenleg hende;
    • fotavtrykka førte til at tjuven vart avslørt;
    • avsløre seg som ein dårleg tapar
  2. Døme
    • avsløre eit nytt monument

sirkle

sirkla

verb

Tyding og bruk

gå i sirkel;
Døme
  • ei ørn sirkla på himmelen

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø

utlevering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille ope fram eller avsløre
    Døme
    • ei nådelaus utlevering av motstandaren
  2. det å levere ut
    Døme
    • utlevering av reisegods
  3. stad der noko blir utlevert
    Døme
    • hente bagasjen på utleveringa

utlevere

utlevera

verb

Tyding og bruk

stille ope fram;
avsløre dei eigenlege eigenskapane til nokon
Døme
  • vere redd for å utlevere seg;
  • politikaren vart grundig utlevert i parodien

spoile

spoila

verb

Uttale

spåiˋle

Opphav

av engelsk spoil ‘øydeleggje’

Tyding og bruk

avsløre delar av handlinga i ei bok, ein film eller liknande, slik at opplevinga for nye lesarar eller sjåarar blir øydelagd
Døme
  • prøve å melde filmen utan å spoile for mykje

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sloier

Tyding og bruk

  1. meir eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekkje heile eller delar av hovudet med;
    brukt som pynt, symbol eller vern
    Døme
    • hatt med slør;
    • brura hadde langt, kvitt slør;
    • ansiktsdekkjande slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis eller røyk;
    lett skodde
    Døme
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
  3. i overført tyding: noko som hindrar klarleik
    Døme
    • eit slør av teiing;
    • det ligg eit slør over saka

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe løyndom;
    avsløre noko
  • ta sløret
    bli nonne

røpe

røpa

verb

Opphav

norrønt hrópa, hrǿpa ‘baktale’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent noko som til no har vore ukjend;
    Døme
    • eg vil ikkje røpe for mykje;
    • han røpte ingenting om innhaldet
  2. vitne om;
    vise
    Døme
    • språket røper at han er utlending;
    • han røpte eit stort talent

Faste uttrykk

  • røpe seg
    avsløre seg sjølv, oftast mot eigen vilje
    • ho heldt maska, og røpte seg ikkje

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

vrengje, vrenge, rengje, renge

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut;
    vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • eg vrengjer av meg sokkane
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde paraplyar
  2. vri (og ska) kroppsdel;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjere om
    Døme
    • vrengje auga;
    • vrengje andletet;
    • eg vrengde opp låsen;
    • sjåføren vrengjer bilen til side
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde gitarriff
  4. (under press) la løynde delar av (kjensle)livet bli synleg for andre;
    Døme
    • ho vrengde sjela si
  5. gje ei rang tolking eller eit rengjebilete av noko;
    Døme
    • vrengje orda;
    • rette det som er vrengt;
    • vrengje på sanninga

Faste uttrykk

  • vrengje seg
    • vri seg så innsida kjem ut
      • paraplyen vrengde seg
    • knyte seg av kvalme eller vemjing
      • magen vrengde seg

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad