Nynorskordboka
spoile
spoila
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spoilaå spoile | spoilar | spoila | har spoila | spoil!spoila!spoile! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
spoila + substantiv | spoila + substantiv | den/det spoila + substantiv | spoila + substantiv | spoilande |
Uttale
spåiˋleOpphav
av engelsk spoil ‘øydeleggje’Tyding og bruk
avsløre delar av handlinga i ei bok, ein film eller liknande (slik at opplevinga for nye lesarar eller sjåarar blir øydelagd)
Døme
- prøve å melde filmen utan å spoile for mykje