Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
128 treff
Bokmålsordboka
56
oppslagsord
av gårde
,
av garde
adverb
Betydning og bruk
av sted
Eksempel
komme seg av gårde
Artikkelside
tempo
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
Betydning og bruk
grad av hastighet eller fart på bevegelse eller virksomhet
Eksempel
holde et høyt tempo
;
slentre av gårde i et bedagelig
tempo
;
arbeide i et forrykende tempo
;
sette opp tempoet på musikken
Artikkelside
klø etter
Betydning og bruk
ha sterk trang til
;
Se:
klø
Eksempel
klø etter å komme seg av gårde
Artikkelside
brenne løs
Betydning og bruk
Se:
brenne
avfyre (mange) skudd
Eksempel
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
Eksempel
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
Eksempel
hun brenner løs mot toppledelsen
Artikkelside
brenne av
Betydning og bruk
Se:
brenne
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
Eksempel
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
Eksempel
brenne av alle pengene med en gang
Artikkelside
springe/løpe løpsk
Betydning og bruk
fare ustyrlig av gårde
;
være ute av kontroll
;
Se:
løpsk
Eksempel
hesten sprang løpsk
;
fantasien hans løper
løpsk
Artikkelside
sende
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
senda
Betydning og bruk
la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal
;
få av gårde
;
frakte, transportere
Eksempel
sende
et brev i posten
;
varene blir sendt med fly
;
de sendte en krans til begravelsen
;
kan du sende meg en melding når du er framme?
jeg sender deg rapporten innen fredag
la noen dra for å utføre noe
Eksempel
de
sendte
en delegasjon til Paris
;
landet
sendte
tropper til unnsetning
;
han ble
sendt
til sjøs som femtenåring
gi noe videre til noen
Eksempel
send meg hammeren!
skal jeg
sende
rundt kakefatet?
kaste, slenge
;
skyte
Eksempel
han
sendte
en kule etter fienden
;
de skal sende opp en satellitt
rette mot
;
henvende
Eksempel
han
sendte
henne et langt øyekast
;
hun
sendte
dem et smil
la utgå elektromagnetiske bølger
;
stråle ut
;
kringkaste, overføre
Eksempel
det ble sendt et interessant program på tv i går
;
stasjonen
sender
på en annen bølgelengde
;
partikkelen sender ut stråling
Faste uttrykk
sende en vennlig tanke
tenke på noen med sympati eller takknemlighet
hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
:
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside
dryle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaste eller sparke hardt og målrettet
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
dryle ballen i mål
;
dryle frisbeen av gårde
føre hardt mot eller ned i
;
slå
(
2
II
, 1)
Eksempel
de drylte løs på hverandre
;
få hodet drylt ned i asfalten
;
dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
bevege seg raskt
Eksempel
de drylte av gårde på hver sin sykkel
Faste uttrykk
dryle på
arbeide (videre) med høy intensitet
;
fortsette ivrig
;
kjøre på
motivasjon til å dryle på med ny sesong
dryle til
slå eller sparke hardt
det var like før vi drylte til hverandre i trynet
;
dryle til ballen
Artikkelside
elge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå
eller
løpe med lange steg som en elg
Eksempel
han
elget
av gårde foran de andre
Faste uttrykk
elge seg inn/innpå
trenge seg innpå, legge an på
nybegynneren elger seg inn på lederne
;
de elget seg innpå de andre gjestene
Artikkelside
Nynorskordboka
72
oppslagsord
av garde
adverb
Opphav
garde
er
dativ
av
gard
Tyding og bruk
av stad
Døme
kome seg av garde
Artikkelside
travel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
same opphav som
fransk
travail
‘arbeid’
Tyding og bruk
som har mange pliktar og difor er svært oppteken
;
annsam
(1)
Døme
ein travel kvardag
;
statsministeren har det travelt før valet
brukt som adverb:
vere travelt oppteken med noko
som har hastverk
Døme
i dag har vi det ikkje så travelt
;
få det travelt med å kome seg av garde
som har mykje aktivitet
;
yrande
Døme
fredag er travlaste dagen i butikken
;
ein travel by
som rører seg etter måten fort
Døme
gå med travle skritt
;
jobbe med travle hender
Artikkelside
pokker
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
gjennom
dansk
,
frå
lågtysk
pocken
‘verksvull’
;
jamfør
norrønt
púki
‘djevel’
Tyding og bruk
brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar:
fanden
(
1
I)
Døme
køyr, for pokker!
ikkje pokker om eg gjev meg
Faste uttrykk
dra pokker i vald
dra langt av garde
;
forsvinne
;
dra fanden i vald
gje pokker i
ikkje bry seg om
;
blåse i
som berre pokker
i svært høg grad
dei stakk frå staden, fort som berre pokker
Artikkelside
i veg
Tyding og bruk
Sjå:
veg
av garde
;
av stad
Døme
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
Døme
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå vegane etter kyrne i åkeren
lage eller rydde opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
;
sjå nokon på lang veg
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få fart i ting
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
;
til hinder
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringte
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
fete
5
V
feta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
feta
;
samanheng
med
fot
(
1
I)
Tyding og bruk
gå
(
1
I
, 1)
Døme
fete av garde
Artikkelside
elge
elga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå
eller
springe med lange steg som ein elg
Døme
ho elga av garde føre dei andre
Faste uttrykk
elge seg inn/innpå
trengje seg innpå, leggje an på
boligspekulantane elga seg inn på marknaden
;
han elgar seg innpå kjendisane
Artikkelside
vippe
3
III
vippa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
svinge opp og ned eller att og fram (med lett og rask rørsle)
Døme
linerla vippar med stjerten
;
sitje og vippe med foten over kneet
i
overført tyding
: veksle raskt mellom to tilstandar
;
svinge
(4)
;
vakle
Døme
det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
flytte seg brått frå éin posisjon til ein annan (rundt eit midtpunkt eller tyngdepunkt)
;
tippe
(
3
III
, 2)
Døme
bilen vippa rundt i svingen
få til å miste balansen og falle
;
bikke
(1)
Døme
vippe sauen rundt på ryggen
sende noko av garde med éi rask rørsle
Døme
vippe ballen over målmannen og i mål
Faste uttrykk
vippe av pinnen
skuve til sides
;
fortrengje
heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
gjere forvirra
mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over, særleg med handa
;
jamfør
strykande
(1)
Døme
stryke nokon over håret
;
stryke seg over munnen med handbaken
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
stryke skjorter
streke over
;
slette ut, fjerne
Døme
stryke ut og skrive på nytt
;
heile kapitalen vart stroken
;
sinnet var som stroke av henne
la gå ut
;
sløyfe
Døme
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
rive
(
3
III
, 5)
Døme
stryke av seg lua
stryke på i eit tynt lag
;
smørje
(
2
II
, 1)
Døme
stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la)
bestå
(1)
Døme
stryke ein kandidat til eksamen
;
ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryke laksen
minke
(2)
(segl)
;
jamfør
berge/stryke/reve segl
fare snøgt
;
jamfør
strykande
(2)
Døme
stryke på dør
;
stryke av garde
;
flya stryk like over hustaka
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til
;
døy
;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann
;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
somle
somla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere sein og treg med det ein gjer
Døme
rote og
somle
;
no får du
somle
deg av garde
;
dei har somla med arbeidet i over ein månad
Faste uttrykk
somle bort
rote bort
han hadde somla bort brillene
;
somle bort ein sjanse
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100