Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
129 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

av gårde, av garde

adverb

Betydning og bruk

av sted
Eksempel
  • komme seg av gårde
Artikkelside

stime 2

verb

Opphav

norrønt stíma; av stim (2 og stim (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • silda stimer mot land
  2. gå fort;
    Eksempel
    • stime av gårde
    • brukt som adverb:
      • komme stimende
  3. Eksempel
    • ungene stimet sammen om nissen
  4. Eksempel
    • hva er det du stimer med?
  5. Eksempel
    • ståke og stime
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. som har den eller den egenskapen;
    av det eller det slaget;
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
  2. den slags
    Eksempel
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
    Eksempel
    • slike ski han hadde!
    • og slikt skal være lærer!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjøre
    like godt kunne gjøre det ene som det andre
  • slik som
    • brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
      • jeg vil bli slik som du er
    • brukt foran en opprekning eller eksempler
      • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
    • brukt i utrop
      • slik som dere roter!
    • brukt for å uttrykke årsak
      • jeg får ikke sove slik som dere bråker
  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

tempo

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

grad av hastighet eller fart på bevegelse eller virksomhet
Eksempel
  • holde et høyt tempo;
  • slentre av gårde i et bedagelig tempo;
  • arbeide i et forrykende tempo;
  • sette opp tempoet på musikken
Artikkelside

klø etter

Betydning og bruk

ha sterk trang til;
Se: klø
Eksempel
  • klø etter å komme seg av gårde
Artikkelside

brenne løs

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. avfyre (mange) skudd
    Eksempel
    • han grep hagla og brente løs
  2. sende av gårde ball med stor kraft
    Eksempel
    • han brente løs med høyrebeinet
  3. ytre seg kontant og bryskt
    Eksempel
    • hun brenner løs mot toppledelsen
Artikkelside

brenne av

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
    fyre av
    Eksempel
    • hun brente av et skudd som gikk i mål
  2. bruke opp
    Eksempel
    • brenne av alle pengene med en gang
Artikkelside

springe/løpe løpsk

Betydning og bruk

fare ustyrlig av gårde;
være ute av kontroll;
Se: løpsk
Eksempel
  • hesten sprang løpsk;
  • fantasien hans løper løpsk
Artikkelside

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

  1. la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal;
    få av gårde;
    frakte, transportere
    Eksempel
    • sende et brev i posten;
    • varene blir sendt med fly;
    • de sendte en krans til begravelsen;
    • kan du sende meg en melding når du er framme?
    • jeg sender deg rapporten innen fredag
  2. la noen dra for å utføre noe
    Eksempel
    • de sendte en delegasjon til Paris;
    • landet sendte tropper til unnsetning;
    • han ble sendt til sjøs som femtenåring
  3. gi noe videre til noen
    Eksempel
    • send meg hammeren!
    • skal jeg sende rundt kakefatet?
  4. kaste, slenge;
    skyte
    Eksempel
    • han sendte en kule etter fienden;
    • de skal sende opp en satellitt
  5. rette mot;
    henvende
    Eksempel
    • han sendte henne et langt øyekast;
    • hun sendte dem et smil
  6. la utgå elektromagnetiske bølger;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Eksempel
    • det ble sendt et interessant program på tv i går;
    • stasjonen sender på en annen bølgelengde;
    • partikkelen sender ut stråling

Faste uttrykk

  • sende en vennlig tanke
    tenke på noen med sympati eller takknemlighet
    • hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

av garde

adverb

Opphav

garde er dativ av gard

Tyding og bruk

av stad
Døme
  • kome seg av garde
Artikkelside

fete 5

feta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt feta; samanheng med fot (1

Tyding og bruk

Døme
  • fete av garde
Artikkelside

radt

adverb

Opphav

jamfør rad (2

Tyding og bruk

  1. snøgt;
    greitt, lett
    Døme
    • det gjekk radt og lett;
    • han gjekk radt av garde
  2. beint fram, utan omveg;
    heilt fram
    Døme
    • fare radt til byen
  3. heilt, plent
    Døme
    • ikkje så radt få
  4. gjerne
    Døme
    • det gjer eg radt

Faste uttrykk

Artikkelside

stime 2

stima

verb

Opphav

norrønt stíma; av stim (2 og stim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • silda stimar mot land
  2. gå fort;
    Døme
    • stime av garde
    • brukt som adverb:
      • kome stimande
  3. Døme
    • ungane stima saman om nissen
  4. Døme
    • kva er det du stimar med?
  5. Døme
    • ståke og stime
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

skunde seg

Tyding og bruk

kome seg raskt av garde eller i gang med noko;
vere snar;
Sjå: skunde
Døme
  • dei skundar seg for å rekke ferja
Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. som har mange plikter og difor er svært oppteken;
    Døme
    • ein travel kvardag;
    • statsministeren har det travelt før valet
    • brukt som adverb:
      • vere travelt oppteken med noko
  2. som har hastverk
    Døme
    • i dag har vi det ikkje så travelt;
    • få det travelt med å kome seg av garde
  3. som har mykje aktivitet;
    Døme
    • fredag er travlaste dagen i butikken;
    • ein travel by
  4. som rører seg etter måten fort
    Døme
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender
Artikkelside

så sant, so sant

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    Døme
    • båten går så sant det er passasjerar som skal av garde;
    • så sant vêret er bra, går dei tur kvar dag;
    • så sant eg ikkje blir sjuk, blir eg med i helga
  2. innleier ei leddsetning som understrekar eller forsikrar noko
    Døme
    • så sant som det er sagt
Artikkelside

skjegle 2

skjegla

verb

Opphav

samanheng med skå (2

Tyding og bruk

fare eller gå skeivt;
Døme
  • skjegle av garde
Artikkelside

storme

storma

verb

Opphav

av storm

Tyding og bruk

  1. blåse sterkt
    Døme
    • det regna og storma
  2. vere i sterkt opprør eller konflikt med seg seg sjølv eller andre
    Døme
    • kjenslene storma i han;
    • det stormar ute i verda
  3. springe eller flytte seg fort;
    fare, renne;
    skunde
    Døme
    • storme av garde;
    • publikum storma ut på bana
  4. ta med stormåtak;
    ta med makt
    Døme
    • storme stillingane til fienden;
    • politiet storma det okkuperte huset;
    • publikum storma sperringane

Faste uttrykk

  • storme fram
    • kome seg raskt fram til noko
      • publikum storma fram til scena
    • få rask utbreiing eller framgang
      • partiet stormar fram på meiningsmålingane
  • storme rundt
    vere i ein situasjon prega av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormar ofte rundt samfunnsdebattanten;
    • eg står trygt når det stormar rundt meg
Artikkelside