Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1986 treff

Bokmålsordboka 1059 oppslagsord

adjektiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(navn) som blir lagt til’

Betydning og bruk

ord som karakteriserer et substantiv, og som på norsk kan gradbøyes og bøyes i kjønn (4) og tall (2, 4)
Eksempel
  • ‘rød’ og ‘god’ er adjektiv
Artikkelside

ærekrenke

verb

Betydning og bruk

krenke noens æresfølelse gjennom ord eller handling;
Eksempel
  • føle seg ærekrenket av noe
  • brukt som adjektiv:
    • anmelde noen for ærekrenkende uttalelser
Artikkelside

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse;
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres bør;
    • ære noens minne
    • brukt som adjektiv:
      • ærede forsamling!
      • vi må varte opp våre ærede gjester
  2. holde hellig;
    Eksempel
    • elske og ære Herren;
    • en skal elske og ære sin ektemake
Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Eksempel
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Eksempel
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Eksempel
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. få til;
    Eksempel
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Artikkelside

vigsle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • vigsle vannet mot trolldom;
  • vigsle en ny kirke;
  • bli vigslet til biskop
  • brukt som adjektiv:
    • vigslet jord
Artikkelside

vindtørke

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • henge opp ribba for å vindtørke den
  • brukt som adjektiv:
    • vindtørket fisk
Artikkelside

villede, vill-lede, villeie, vill-leie

verb

Betydning og bruk

lede noen til å få en uriktig oppfatning av noe;
føre på villspor
Eksempel
  • villede folk med uriktige opplysninger;
  • etterforskningen ble villedet av falske spor
  • brukt som adjektiv:
    • framstillingen var direkte villedende;
    • gi villedende opplysninger
Artikkelside

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krenke noen
    • brukt som adjektiv
      • krenkende ytringer;
      • krenkende oppførsel;
      • føle seg krenket
  2. ikke respektere;
    Eksempel
    • krenke menneskerettighetene;
    • krenke landets grenser;
    • bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred
Artikkelside

velsigne

verb

Betydning og bruk

  1. ønske velsignelse over
    Eksempel
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
  2. Eksempel
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. la få (som gave);
    Eksempel
    • være velsignet med rike naturressurser;
    • forrige uke velsignet oss med regn og storm
  4. brukt som adjektiv: herlig, vidunderlig
    Eksempel
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • brukt som adverb:
      • være velsignet fri for nykker
Artikkelside

-gen 2

adjektiv

Opphav

fra gresk ‘født, av en viss art’; beslektet med gen

Betydning og bruk

  1. suffiks i adjektiv som betegner at noe er av et bestemt slag;
    i ord som heterogen og homogen
  2. suffiks brukt til å lage adjektiv som betegner hvordan noe er laget, skapt eller fremkalt;
Artikkelside

Nynorskordboka 927 oppslagsord

adjektiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(namn) som blir lagt til’

Tyding og bruk

ord som uttrykkjer eigenskapar ved substantiv, som på norsk kan gradbøyast og bøyast i kjønn (4) og tal
Døme
  • ‘raud’ og ‘god’ er adjektiv
Artikkelside

ærekrenkje, ærekrenke

ærekrenkja, ærekrenka

verb

Tyding og bruk

krenkje ærekjensla til nokon gjennom ord eller handling;
Døme
  • føle seg ærekrenkt
  • brukt som adjektiv:
    • kome med ærekrenkjande påstandar
Artikkelside

vindtørke, vindturke

vindtørka, vindturka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • hengje opp saueribbene for å vindtørke dei
  • brukt som adjektiv:
    • vindtørka fisk
Artikkelside

villeie, vill-leie

villeia, vill-leia

verb

Opphav

jamfør leie (3

Tyding og bruk

leie nokon til å få ei urett oppfatning av noko;
føre på villspor
Døme
  • villeie folk med urette opplysningar;
  • etterforskinga vart villeia av falske spor
  • brukt som adjektiv:
    • framstillinga var direkte villeiande;
    • ei villeiande handling
Artikkelside

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Døme
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei vil helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Døme
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Døme
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. få til;
    Døme
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn
Artikkelside

vigsle 2

vigsla

verb

Opphav

av vigsel

Tyding og bruk

Døme
  • vigsle vatnet mot trollskap;
  • vigsle nykyrkja;
  • bli vigsla til prest
  • brukt som adjektiv:
    • vigsla jord
Artikkelside

krenkje, krenke

krenkja, krenka

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lågtysk krenken, av krank ‘sjuk’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det ho sa, krenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • krenkjande ytringar;
      • bli utsett for krenkjande haldningar;
      • kjenne seg krenkt
  2. ikkje respektere;
    Døme
    • krenkje ytringsfridomen;
    • menneskerettane blir krenkte
Artikkelside

velsigne

velsigna

verb

Tyding og bruk

  1. ynskje signing over
    Døme
    • pinsevenene døyper ikkje, men velsignar barna
  2. Døme
    • eg kan ikkje nok få velsigne deg for hjelpa;
    • ho bad og velsigna
  3. la få (som gave);
    Døme
    • turen var velsigna med godt vêr;
    • så langt har året velsigna oss med mange gode nyheiter
  4. brukt som adjektiv: herleg (1), velgjerande (2)
    Døme
    • ei velsigna stund;
    • eit velsigna vêr
    • brukt som adverb:
      • vere velsigna fri for nykker
Artikkelside

fôre 5, fore 5

fôra, fora

verb

Opphav

same opphav som fôre (5; av fôr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fôre ei kåpe
    • brukt som adjektiv
      • ei fôra jakke
  2. i snikring: kle med dekkjande lag
    Døme
    • fôre ut ein vegg
Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye
Artikkelside