Avansert søk

1921 treff

Bokmålsordboka 1049 oppslagsord

adjektiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(navn) som blir lagt til’

Betydning og bruk

ord som karakteriserer et substantiv, og som på norsk kan gradbøyes og bøyes i kjønn (4) og tall (2, 4)
Eksempel
  • ‘rød’ og ‘god’ er adjektiv

strigle 2

verb

Betydning og bruk

  1. kjemme, glatte og rense hårdekket på husdyr (særlig hest) med strigle (1
  2. i overført betydning: stelle og rydde
    Eksempel
    • strigle plenen
    • brukt som adjektiv:
      • en striglet hage;
      • striglede og dresskledde menn

adjektivisk leddsetning

Betydning og bruk

leddsetning som fungerer som et adjektiv;

til beins

Betydning og bruk

med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller;
Se: bein
Eksempel
  • være dårlig til beins;
  • lett til beins;
  • skrøpelig til beins;
  • en fotballspiller som er kjapp til beins;
  • ungdom som er raske til beins

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppløse i mindre bestanddeler;
bryte ned;
kløyve, splitte
Eksempel
  • vann kan spaltes ved elektrolyse;
  • spalte atomer;
  • partiet var spaltet i ulike fraksjoner
  • brukt som adjektiv:
    • en spaltet personlighet

sote

verb

Betydning og bruk

  1. danne sot (1)
    Eksempel
    • primusen soter
  2. belegge med sot;
    sverte
    Eksempel
    • sote ovnen
  3. legge mørk film på glass for å dempe sollys
    • brukt som adjektiv
      • sotede glass

Faste uttrykk

  • sote til
    sverte eller skitne til med sot

selektere

verb

Betydning og bruk

velge ut (som det beste eller mest hensiktsmessige)
  • brukt som adjektiv:
    • et selektert utvalg

sekularisere

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre kirkelig eiendom til verdslig eiendom
    • brukt som adjektiv:
      • sekularisert kirkegods
  2. Eksempel
    • de arbeider med å sekularisere staten
    • brukt som adjektiv:
      • et sekularisert samfunn

gjenvinne

verb

Betydning og bruk

  1. få igjen
    Eksempel
    • han gjenvant fatningen;
    • hun har gjenvunnet roen
  2. bruke om igjen;
    Eksempel
    • husk å gjenvinne plastavfallet
    • brukt som adjektiv
      • de bygger med gjenvunne materialer

bølge 2

verb

Opphav

av bølge (1

Betydning og bruk

  1. bevege seg i bølger
    Eksempel
    • det bølger på fjorden
    • brukt som adjektiv:
      • et bølgende hav
  2. være i urolig bevegelse
    Eksempel
    • kornåkeren bølger i vinden;
    • spillet bølget fram og tilbake på midtbanen;
    • følelsene bølget gjennom henne

Nynorskordboka 872 oppslagsord

adjektiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(namn) som blir lagt til’

Tyding og bruk

ord som uttrykkjer eigenskapar ved substantiv, som på norsk kan gradbøyast og bøyast i kjønn (4) og tal
Døme
  • ‘raud’ og ‘god’ er adjektiv

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha

spalte 2

spalta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

løyse opp i mindre delar;
bryte ned;
kløyve, splitte
Døme
  • spalte atom;
  • vatn kan spaltast ved elektrolyse;
  • partiet er spalta i ulike fraksjonar
  • brukt som adjektiv:
    • ein spalta personlegdom

sote

sota

verb

Tyding og bruk

  1. lage sot (1)
    Døme
    • primusen sotar
  2. ha eit lag med sot på;
    sverte
    Døme
    • sote omnen
  3. leggje mørk film på glas for å verne mot sterkt sollys
    • brukt som adjektiv
      • sota glas
  4. feie sot frå
    Døme
    • sote pipa

Faste uttrykk

  • sote til
    sverte eller skitne til med sot

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne

-semd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -semd, (-semi)

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv-sam;

selektere

selektera

verb

Tyding og bruk

velje ut (som det beste eller høvelegaste)
  • brukt som adjektiv:
    • eit selektert utval

sekularisere

sekularisera

verb

Tyding og bruk

  1. gjere kyrkjeleg eigedom til verdsleg (2) eigedom
    • brukt som adjektiv:
      • sekularisert kyrkjegods
  2. gjere verdsleg;
    Døme
    • dei ynskjer å sekularisere skulen
    • brukt som adjektiv:
      • eit sekularisert samfunn

gjalle

gjalla

verb

Opphav

norrønt gjalla

Tyding og bruk

lyde høgt og sterkt;
Døme
  • dei song så det gjalla
  • brukt som adjektiv
    • ho høyrde eit gjallande rop

oppdra, oppdrage

oppdraga

verb

Opphav

etter tysk erziehen; etter latin educare

Tyding og bruk

lære (barn) opp til å te seg på ein viss måte og rette seg etter normene i miljøet dei veks opp i;
oppsede;
Døme
  • oppdra ungane til gode borgarar;
  • dei er oppdregne til å vere sjølvstendige;
  • dei oppdrog barna til å bli krigarar
  • brukt som adjektiv:
    • ein oppdragande effekt