Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
99 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Betydning og bruk

  1. i dårlig humør;
    Eksempel
    • være tverr og mutt;
    • et tvert øyekast
  2. Eksempel
    • en tverr vending til venstre
  3. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Eksempel
    • ferja var tverr bak
Artikkelside

tideverv

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt hvarf ‘forsvinning, vending’; jamfør solverv

Betydning og bruk

  1. tid da den historiske utviklingen tar en ny vending;
    Eksempel
    • stå ved et tideverv
  2. Eksempel
    • et nytt tideverv har begynt
Artikkelside

tiksotropi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk thiksis ‘berøring’ og trope ‘vending’

Betydning og bruk

egenskap ved visse oppløsninger som gjør at de blir tyntflytende når en rører om
Artikkelside

tidsskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forandring eller vending i den historiske utviklingen;
overgang mellom to tidsperioder
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
    • utstyret er av nyere dato;
    • vise fram sin nyeste oppfinnelse
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

nevne

verb

Opphav

norrønt nefna, av navn

Betydning og bruk

  1. si (navnet på);
    regne opp;
    Eksempel
    • nevne noen ved navn;
    • jeg vil ikke nevne navn;
    • det blir tydeligere om du nevner noen eksempler;
    • han nevnte ikke et ord om det;
    • hvor mange byer i Belgia kan du nevne?
  2. snakke om;
    komme inn på;
    Eksempel
    • jeg skal nevne saken for henne;
    • problemet er ikke nevnt i boka;
    • de før nevnte personer

Faste uttrykk

  • ingen nevnt, ingen glemt
    vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
Artikkelside

i vendingen

Betydning og bruk

i tankegangen eller måten å utføre noe på;
Eksempel
  • være rask i vendingen;
  • om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen
Artikkelside

en stående vending

Betydning og bruk

Artikkelside

vending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. snuing (1), svinging
    Eksempel
    • gjøre en rask vending mot høyre;
    • finte ut noen med en kjapp vending
  2. Eksempel
    • gå flere vendinger etter vann;
    • de tok bagasjen i en vending
  3. endret retning eller utvikling;
    Eksempel
    • samtalen tok en overraskende vending;
    • krigen tok en ny vending;
    • saken fikk en uventet vending
  4. måte å si noe på;
    Eksempel
    • kunne mange gamle ord og vendinger;
    • bli omtalt i rosende vendinger

Faste uttrykk

  • en stående vending
  • i vendingen
    i tankegangen eller måten å utføre noe på
    • være rask i vendingen;
    • om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen
Artikkelside

vende 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vende (2

Betydning og bruk

tur fram og tilbake;
Eksempel
  • gjøre en vende til byen;
  • få med alt utstyret i én vende
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Tyding og bruk

  1. i dårleg humør;
    Døme
    • vere tverr og vrang å ha med å gjere;
    • eit tvert blikk
  2. Døme
    • ei tverr vending til høgre
  3. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Døme
    • båten er tverr bak og spiss framme;
    • den tverre enden på blyanten
  4. som snur eller går nokså vinkelrett til sides;
    Døme
    • ein tverr strek;
    • ein tverr sving
Artikkelside

tiksotropi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk thiksis ‘berøring’ og trope ‘vending’

Tyding og bruk

eigenskap ved visse oppløysningar som gjer dei meir tyntflytande når ein rører om
Artikkelside

tidvende

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tid da den historiske utviklinga tek ei ny vending;
Døme
  • stå ved eit tidvende
Artikkelside

tidsskifte, tidskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

endring eller vending i den historiske utviklinga;
overgang mellom to tidsperiodar
Artikkelside

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Tyding og bruk

Døme
  • det skiftar med tur og utur;
  • dei hadde tur som vann;
  • ha tur i spel;
  • ha tur hos jentene
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur
  2. kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Døme
    • gå ein tur;
    • sykle seg ein tur;
    • ta seg ein tur og sjå på forholda;
    • gjere seg ein tur;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur
  3. kvar av fleire omgangar i eit forløp;
    vending, gong
    Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur Berlin;
    • billettar tur og retur Bergen
  • vere på tur
    skulle til å;
    vere i ferd med
Artikkelside

nemne 2

nemna

verb

Opphav

norrønt nefna; av namn

Tyding og bruk

  1. seie (namnet på);
    rekne opp
    Døme
    • nemne nokon ved namn;
    • eg vil ikkje nemne namn;
    • han nemnde ikkje eit ord om det;
    • forfattaren nemner mange døme på omsorgssvikt;
    • kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
  2. snakke om;
    kome inn på;
    Døme
    • eg skal nemne saka for henne;
    • problemet er ikkje nemnt i boka;
    • som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument

Faste uttrykk

  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • nemne opp
    peike ut til dømes eit utval eller ei verje
  • nemne på
    ymte om
  • nemne ut
    gje verv eller orden;
    peike ut;
    utnemne (2
    • statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd
Artikkelside

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ei vending mot veggen;
    • finte ut nokon med ei kjapp vending
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn;
    • ta lasset i to vendingar
  3. endra retning eller utvikling;
    Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det hende ei dramatisk vending i kampen
  4. måte å seie noko på
    Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingar;
    • uttale seg i positive vendingar
  5. sak, oppgåve, gjeremål
    Døme
    • det blir mi vending

Faste uttrykk

  • ei ståande vending
  • i vendinga
    i tankegangen eller måten å gjere noko på
    • vere snøgg i vendinga;
    • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga
Artikkelside

vende 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

gonge eller tur fram og tilbake;
Døme
  • gjere ei vende til byen;
  • bere lasset i tre vender;
  • få med alt i ei vende
Artikkelside

i vendinga

Tyding og bruk

i tankegangen eller måten å gjere noko på;
Sjå: vending
Døme
  • vere snøgg i vendinga;
  • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga
Artikkelside