Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
28 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke;
    • veie seg;
    • veie opp 5 kg poteter
  2. ha en viss vekt;
    Eksempel
    • pakken veier 2 kg;
    • veie under 40 kg
  3. i overført betydning: gi eller tillegge noe en viss verdi (2) eller tyngde (5)
    Eksempel
    • meningene hennes veier tungt;
    • alle fordelene veier opp ulempen
  4. i overført betydning: vurdere ulike muligheter mot hverandre;
    tenke nøye gjennom noe
    Eksempel
    • veie flere hensyn mot hverandre;
    • hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
  5. korrigere for systematiske feil og skjevheter;
    jamfør vekte (2)
    Eksempel
    • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie opp for
    motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper;
    kompensere (3) for
    • lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe;
    jamfør veie sine ord på gullvekt
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

lodd 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk lot ‘bly, vekt’

Betydning og bruk

  1. metallklump med en viss vekt, brukt til å veie med
    Eksempel
    • sette et lodd på vekta
  2. tung metallklump festet i enden av en snor og brukt til å måle havdybde, til å bestemme vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammel vektenhet, ca. 15 gram
    Eksempel
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

Artikkelside

kontrollere

verb

Betydning og bruk

  1. føre tilsyn;
    se etter at noe er i orden;
    Eksempel
    • kontrollere vekta;
    • bilene ble grundig kontrollert;
    • ved innreisen ble alle kontrollert på grensen
  2. ha herredømme over;
    rå over
    Eksempel
    • én mann kontrollerer hele virksomheten
Artikkelside

kalibrere

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vi må kalibrere innsatsen etter behovet
  2. kontrollmåle et skytevåpens kaliber (1)
  3. justere et måleinstrument mot en normal slik at det måler rett
    Eksempel
    • kalibrere vekta
  4. justere innstillingene på et apparat for best mulig resultat
    Eksempel
    • vi må kalibrere den nye tv-en før vi tar den i bruk
Artikkelside

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

standbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stand (1

Tyding og bruk

bein eller fot som den meste av vekta kviler på
Døme
  • standbeinet til statuen;
  • alpinisten må kvile standbeinet
Artikkelside

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
    Døme
    • helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • ho vog opp 5 kg poteter
  2. ha ei viss vekt;
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
  3. i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
    Døme
    • hennar meining veg tungt;
    • alle føremonene vog opp denne ulempa
  4. i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
    tenkje nøye gjennom noko
    Døme
    • vege fleire omsyn mot kvarandre;
    • han vog for og imot tilbodet
  5. korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
    jamfør vekte (2)
  6. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege opp for
    motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
    kompensere (3) for
    • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko;
    jamfør vege orda sine på gullvekt
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

lufttrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. trykk (3, 1) per flateeining som vekta av atmosfæren lagar på ein stad;
    Døme
    • høgt lufttrykk;
    • lågt lufttrykk;
    • lufttrykk på over 1013 millibar blir kalla høgtrykk
  2. trykk (3, 1) i luft som er pressa saman
    Døme
    • lufttrykket frå eksplosjonen sprengde alle glasrutene i rommet
Artikkelside

vekte

vekta

verb

Tyding og bruk

  1. gje større eller mindre tyding enn noko anna;
    leggje vekt på;
    Døme
    • spørsmåla var ulikt vekta;
    • kommunen må vekte barnehagar mot sjukeheim
  2. Døme
    • røystene frå juryen er lågare vekta enn dei frå publikum
Artikkelside

vektrøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i oljeboring: nedste del av borestrengen, som utgjer vekta på borkrona og held borestrengen i strekk
Artikkelside

vektfordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte som vekta er fordelt utover eit område på
Døme
  • bilen har god vektfordeling mellom fram- og bakhjul;
  • vektfordelinga var skeiv så båten kantra
Artikkelside

vektanalyse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i kjemi: analyse for å finne ut vekta til ein eller fleire komponentar i ein stoffmasse
Artikkelside

synkope

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samanslåing’, av syn- og kope ‘slag’; jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. i musikk: samandraging av eit tungt og eit lett taktslag slik at vekta kjem til å liggje på det lette taktslaget
  2. i språkvitskap: det at ein lyd eller ei staving fell bort inne i eit ord, til dømes i uttala ‘universtet’ for ‘universitet’;
    jamfør apokope
Artikkelside

segne 2

segna

verb

Opphav

norrønt signa, av siga ‘sige’

Tyding og bruk

sige saman;
falle
Døme
  • segne om av heteslag;
  • golvet segna under vekta av bøkene
Artikkelside