Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
45 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

våpensystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen av en viss type med alt det utstyret som trengs for å ta det i bruk
Eksempel
  • utvikle et nytt våpensystem som bygger på fjernstyring
Artikkelside

villgjær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjærsopp som fins i omgivelsene, og som under øl- eller vinbrygging blander seg i karet uten at en tilsetter den
Eksempel
  • utstyret må vaskes godt for å unngå villgjær;
  • noen øl brygges på villgjær
Artikkelside

vende 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vende (2

Betydning og bruk

tur fram og tilbake;
Eksempel
  • gjøre en vende til byen;
  • få med alt utstyret i én vende
Artikkelside

utdatert

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er brukbar eller relevant;
Eksempel
  • utstyret er gammelt og utdatert;
  • utdaterte bygg
Artikkelside

tråle

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fiske med trål (1
    Eksempel
    • tråle flyndre
  2. i overført betydning: lete gjennom;
    Eksempel
    • han trålet alle forretningene på jakt etter det rette utstyret
Artikkelside

betjene

verb

Uttale

betjeˊne

Opphav

etter tysk bedienen; av tjene

Betydning og bruk

  1. gi service eller hjelp;
    Eksempel
    • betjene kundene;
    • betjene seg selv
  2. ivareta driften;
    Eksempel
    • maskinen er enkel å betjene;
    • ha kompetanse til å betjene utstyret
    • brukt som adjektiv:
      • ei betjent hytte;
      • bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
  3. betale renter og avdrag (på gjeld, lån);
    Eksempel
    • ikke ha større lån enn en kan betjene

Faste uttrykk

  • betjene seg av
    nytte, bruke
Artikkelside

legge fra seg

Betydning og bruk

Se: legge
  1. sette bort;
    plassere
    Eksempel
    • legge fra seg utstyret i et skap
  2. bli ferdig med;
    glemme
    Eksempel
    • legge fra seg drømmen om utdanning
Artikkelside

pakke sammen

Betydning og bruk

Se: sammen
  1. samle og legge i en veske, kasse eller lignende
    Eksempel
    • pakke sammen utstyret
  2. avslutte en virksomhet;
    gi opp
    Eksempel
    • de har gått konkurs og pakket sammen
Artikkelside

rigge ned

Betydning og bruk

ta ned;
Se: rigge
Eksempel
  • rigge ned mastene;
  • de rigget ned utstyret
Artikkelside

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det er varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • stige til værs;
    • hendene i været!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • seile mot været
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • dette utstyret kan ta været fra noen hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • bort i/borti været
    uten noen mening eller sammenheng
    • hun svarte bort i været;
    • ytringene var helt borti været
  • gå i været
    stige sterkt
    • prisene gikk i været
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • i hytt og vær
    uten en plan eller bestemt hensikt;
    på måfå
    • dele ut klemmer i hytt og vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
    • folk kom under vær med hva som var på gang
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
    • båten lå på været
  • skyte i været
    1. rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    2. vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

gjenbruk

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør bruk (1

Tyding og bruk

ny bruk av noko brukt;
Døme
  • gjenvinning og gjenbruk av utstyret
Artikkelside

sjekke

sjekka

verb

Opphav

av engelsk check

Tyding og bruk

  1. kontrollere, sjå etter
    Døme
    • sjekke utstyret;
    • sjekke postane i ein rekneskap;
    • eg sjekkar alltid dødsannonsane;
    • sjåføren sjekka ikkje daudvinkelen
  2. få tak i (ein seksualpartnar eller kjærast)
    Døme
    • sjekke eit kvinnfolk på ein restaurant
  3. brukt i utrop for å uttrykkje begeistering: legg merke til!
    sjå!
    Døme
    • sjekk den fangsten!

Faste uttrykk

  • sjekke inn
    registrere seg
    • sjekke inn på hotellet;
    • han kom til flyplassen og sjekka inn
  • sjekke opp
    1. undersøkje, kontrollere
      • sjekke opp saka
    2. innleie eit forhold til
      • ho vart sjekka opp på dansegolvet
  • sjekke ut
    1. registrere avreise, til dømes frå hotell
    2. undersøkje
      • sjekke ut noko
    3. bli vurdert som uskuldig etter politiundersøking
      • bli sjekka ut av saka
Artikkelside

pose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt posi; samanheng med puste

Tyding og bruk

  1. sekk eller behaldar av papir, plast, skinn, tøy eller liknande
    Døme
    • leggje kjeks i ein liten pose;
    • pakke med seg utstyret i store posar;
    • opne den forsegla posen
  2. innhald i ein pose (1, 1)
    Døme
    • bruk ein halv pose tørrgjær;
    • ein pose chips
  3. Døme
    • ha posar under auga;
    • ha posar i buksene

Faste uttrykk

  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • snakke/tale rett ut av posen
    vere beintfram, seie si hjartans meining
Artikkelside

våpensystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen av ein viss type med alt det utstyret som trengst for å ta våpenet i bruk
Døme
  • utvikle eit nytt våpensystem som byggjer på fjernstyring
Artikkelside

vend

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bere alt utstyret i ei vend
  2. Døme
    • ei vend i krigen
  3. (melodi til ei) verselinje
    Døme
    • eg kan berre første venda
  4. skrålinje eller rettside på vove tøy
Artikkelside

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • fint vêr;
    • det er kaldt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • sigle mot vêret
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppnå godvilje;
    be om nåde
  • bort i/borti vêret
    utan noko meining eller samanheng
    • ho svarte bort i vêret;
    • meldinga var heilt borti vêret
  • få vêret av
    få greie på noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • i hytt og vêr
    utan ein plan eller eit bestemt føremål;
    på måfå
    • han svarte i hytt og vêr
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • skyte i vêret
    1. rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    2. vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast
Artikkelside

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar
Artikkelside

up-to-date

adjektiv

Uttale

øptudeiˊt eller  øpp tudeiˊt

Opphav

frå engelsk ‘opp til dato’

Tyding og bruk

heilt moderne;
à jour
Døme
  • utstyret er heilt up-to-date
Artikkelside

ukjenneleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje kjenner att
Døme
  • du er mest ukjenneleg i det utstyret;
  • ha hås, ukjenneleg røyst
Artikkelside