Bokmålsordboka
betjene
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å betjene | betjener | betjente | har betjent | betjen! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| betjent + substantiv | betjent + substantiv | den/det betjente + substantiv | betjente + substantiv | betjenende |
Uttale
betjeˊneOpphav
etter tysk bedienen; av tjeneBetydning og bruk
- gi service, hjelp;
Eksempel
- betjene kundene;
- betjene seg selv
- ivareta driften;
Eksempel
- maskinen er enkel å betjene;
- ha kompetanse til å betjene utstyret
- brukt som adjektiv:
- ei betjent hytte;
- bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
- nedbetale, betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
Eksempel
- ikke ha større lån enn en kan betjene
Faste uttrykk
- betjene seg avnytte, bruke